Store norske leksikon
Urinsyrekrystaller. Fernan Federici and Marcia Sartor. CC BY 3.0

urinsyregikt

Podagra i venstre storetå ved urinsyregiktanfall
Podagra
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Urinsyregikt en form for leddbetennelse (artritt) som skyldes utfelling av urinsyrekrystaller i ett eller flere ledd. Dette er en av de vanligste årsakene til akutt leddbetennelse hos voksne. Urinsyregikt kan også forløpe kronisk og med ansamling av urinsyrekrystaller under huden (tofi).

Faktaboks

Også kjent som

arthritis urica, ekte gikt

Urinsyregikt påvises langt hyppigere hos menn enn hos kvinner, og forekomsten stiger med alderen. Forekomsten er økende på verdensbasis. En årsak til dette er mer usunt kosthold og overvekt.

Sykdommen har vært kjent siden begynnelsen av medisinsk historie.

Symptomer

Urinsyregikt medfører vanligvis akutte anfall med svært sterke smerter i ett enkelt ledd. Betennelsesreaksjonen utvikles i løpet av få timer, slik at det angrepne leddet blir ømfintlig for trykk, huden i området blir varm og rød, og leddet hovner opp. Et anfall vil ubehandlet vare fra noen dager til ett par uker. Det kan gå måneder eller år fra første til neste anfall, men hyppigheten varierer sterkt fra person til person.

Under urinsyregiktanfall føler en seg gjerne allment syk med feber, svetting og kvalme. Symptomene kan minne om en infeksjon, men bakterier eller andre mikrober påvises ikke.

Stortåens grunnledd er det vanligst angrepne ledd (podagra), men urinsyregikt i ankler, knær, håndledd og albueledd sees også. Sjeldnere angripes flere ledd samtidig. Personer med samtidig artrose kan oppleve at de artroserammede leddene angripes av urinsyregikt.

Tofi

Urinsyren kan avleire seg over tid i underhudsvev i form av små knuter (tofi). Disse finnes særlig på øreflippene, på fingerknoker og ved hånd- og albueledd. Urinsyren kan også felles ut i annet bindevev, nyrer og urinveier.

Diagnose

Leddbetennelsen påvises først og fremst ved klinisk undersøkelse, altså vanlig legeundersøkelse.

Det er sjelden nødvendig med bildediagnostikk. Ved langvarig urinsyregikt kan røntgenbilder vise forandringer i skjelettet i de angrepne leddene i form av utsparinger som ligner «billettklipp» eller små innbuktninger.

For å sikre diagnosen bør leddvæsken undersøkes. Ved mikroskopering av leddvæsken sikres diagnosen dersom en påviser rikelig med typiske, spisse urinsyrekrystaller sammen med økt antall hvite blodceller.

Blodprøver viser vanligvis forhøyet nivå av urinsyre (urat), men for høyt urinsyrenivå kan også finnes uten at det foreligger urinsyregikt.

Årsaker

Mikroskopibilde av urinsyrekrystaller.

Urinsyrekrystaller
Fernan Federici and Marcia Sartor.
Lisens: CC BY 3.0

Urinsyregikt skyldes utfelling av urinsyrekrystaller i ledd når konsentrasjonen av urinsyre i blodet har nådd et for høyt nivå. For høyt nivå av urinsyre skyldes ubalanse mellom produksjonen i kroppen og utskillelsen.

Urinsyreproduksjon

Urinsyreproduksjonen øker etter inntak av næringsmidler som kjøtt, innmat, sjømat og øl. Disse inneholder mye purin som brytes ned til urinsyre i kroppen. Overvekt, metabolsk syndrom og diabetes øker også urinsyreproduksjonen. Mengden av celler og cellekjerner som dør i kroppen er også av betydning. Dette skyldes at cellekjernenes DNA da spaltes i nukleotider og deretter i purinbaser som nedbrytes til urinsyre. Prosessen er av særlig betydning under kreftbehandling der mange celler dør på kort tid.

Utskillelse

Redusert utskillelse av urinsyre gjennom nyrene er årsaken til omtrent ni av ti urinsyregikttilfeller. Spesielt er personer med nedsatt nyrefunksjon utsatt. Vanndrivende legemidler og alle typer alkohol nedsetter også utskillelsen. Ofte skyldes urinsyregikt en kombinasjon av økt dannelse av urinsyre og nedsatt utskillelse i urinen.

Genetiske årsaker

I sjeldne tilfeller foreligger genetiske mutasjoner som øker urinsyreproduksjonen eller reduserer urinsyreutskillelsen. Slike genetiske defekter kan medføre urinsyregikt allerede blant barn og unge personer.

Hos de fleste som får urinsyregikt finner man imidlertid ikke noen årsak.

Behandling

Figuren viser hvordan legemidler hemmer dannelsen av urinsyre.
Legemidler mot urinsyregikt
Av /Fra læreboken «Legemidler og bruken av dem». Nordeng og Spigset (red.) Gyldendal Akademiske (Gyldendal Norsk Forlag AS).
Lisens: Begrenset gjenbruk

Purinfattig kost med lavt fettinnhold og rikelig med planteoljer, samt vitamin C reduserer urinsyrenivået. Reduksjon av overvekt eller tiltak som bedrer nyrefunksjonen forebygger også urinsyregiktanfall. Høyt alkoholinntak må unngås.

Dersom andre forebyggende tiltak ikke er tilstrekkelig, kan livslang behandling med et medikament være nødvendig.

Betennelsesdempende midler

Det finnes ulike legemidler som har god virkning. Medikamentvalget bestemmes av om andre sykdommer foreligger og av tidligere erfaring. Standardbehandlingen av anfall med urinsyregikt er betennelsesdempende midler (NSAID). Disse har vanligvis raskt innsettende effekt, men mange med urinsyregikt har høyt blodtrykk, hjertesvikt og redusert nyrefunksjon som øker risikoen for bivirkninger.

Ved bivirkninger som skyldes NSAIDs, kan injeksjon av kortisonpreparater inn i leddet være et godt alternativ. En kortvarig behandling med glukokortikoider systemisk, for eksempel prednisolon, er også et alternativ.

Påvirkning av urinsyreomsetningen

Flere medikamenter kan senke urinsyremengden i kroppen og dermed redusere risikoen for urinsyregikt på sikt. Legemidlene allopurinol og febuksostat hemmer urinsyreproduksjonen, mens probenecid øker utskillelsen via nyrene.

I noen tilfeller brukes kolkisin, et legemiddel som har vært kjent meget lenge, men som ofte gir bivirkninger med diaré, kvalme og oppkast. Det er ukjent akkurat hvordan kolkisin virker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Revmatologi

Øyvind Palm
Overlege dr med i revmatologi, Universitetet i Oslo