Urinsyregikt, sykdom som skyldes overskudd av urinsyre i organismen, og at dette stoffet felles ut i vevet.

Ved primær urinsyregikt er det arvelig betingede stoffskifteforandringer som forårsaker økt dannelse eller nedsatt utskillelse av urinsyre. Ved sekundær urinsyregikt er det en annen tilgrunnliggende sykdom som forårsaker opphopning av urinsyre. Sekundær urinsyregikt kan også opptre ved medikamentbruk, f.eks. ved bruk av vanndrivende midler, som kan hemme utskillelsen av urinsyre i urinen.

Sykdommen forekommer langt hyppigere hos menn enn hos kvinner, og forekomsten stiger med alderen.

Urinsyren representerer hos mennesker sluttproduktet i nedbrytingen av puriner, som er en del av cellekjernenes proteinstoffer. Kroppens innhold av puriner avhenger bl.a. av hvor store mengder cellekjerner som brytes ned. Sekundær urinsyregikt sees derfor fortrinnsvis ved sykdommer som rammer blodet, og som fører til økt nedbryting av de ulike blodceller, slik som leukemi (blodkreft) og enkelte former for anemi (blodmangel). Plutselig avmagring og også svær diaré kan likeledes fremkalle anfall. Ved strålebehandling og behandling med cytostatika (cellegift) øker nedbrytingen av cellekjernenes proteinstoffer, og dette kan føre til anfall av urinsyregikt.

Urinsyren skilles særlig ut gjennom nyrene, og ved primær urinsyregikt kan denne utskillelsen være hemmet. Ofte er det en kombinasjon av økt dannelse av purin, og dermed urinsyre, og nedsatt utskillelse i urinen av urinsyre. Denne defekten i stoffskiftet synes ofte å være arvelig betinget. Det blir en opphopning av urinsyre i organismen. Urinsyren kan da felles ut i bindevev, ledd, nyrer eller urinveier. Hos de fleste som får urinsyregikt, greier man imidlertid ikke å påvise noen årsak.

Urinsyregikt arter seg som anfall. Urinsyrekrystaller felles ut i leddhulen, hvor de forårsaker sterk betennelsesreaksjon. Ved undersøkelse av leddvæsken finnes rikelig med typiske spisse urinsyrekrystaller og også rikelig med hvite blodceller. Et akutt anfall kan være meget karakteristisk. Det kommer plutselige smerter i et ledd som blir rødt, varmt, hovent og svært ømt. Smertene kan være meget sterke. Under anfallet føler pasienten seg syk, ofte med feber, svetting og kvalme. Smertene kan tilta etter hvert, særlig om nettene, og leddet med omgivelser blir så varmt og hovent at det hele kan minne om en infeksjon. Vanligvis er bare ett ledd angrepet.

Ubehandlet vil et anfall vare fra noen dager til et par uker. Det kan gå måneder og år fra første til neste anfall, men dette varierer sterkt fra pasient til pasient. Noen ganger kan det være en sannsynlig utløsende årsak i form av rikelig inntak av purinholdig mat, slik som innmat, erter, bønner, sardiner, gjær og øl. Rikelig alkoholinntak synes også å kunne fremkalle anfall.

Stortåens grunnledd angripes hyppigst, og da kalles tilstanden podagra. Urinsyren kan også, spesielt hvis sykdommen har vart en tid, avleire seg i underhudsvev i form av små knuter (tofi). Disse finnes særlig på øreflippene, på fingerknoker og ved hånd- og albueledd.

Standardbehandlingen av anfall med urinsyregikt er betennelseshemmende medikamenter (NSAID). Disse har vanligvis god effekt, men mange pasienter med urinsyregikt har høyt blodtrykk, hjertesvikt og redusert nyrefunksjon, og dette øker risikoen for bivirkninger ved bruk av NSAID. Derfor kan for mange pasienter injeksjon av kortisonpreparater inn i leddet være et godt alternativ (eller tillegg). I noen tilfeller bruker man fortsatt kolkisin, et legemiddel som har vært kjent meget lenge.

Kolkisin utvinnes av frøene fra planten Colchicum, som er en slekt i tidløsfamilien. Kolkisin er et effektivt medikament til å behandle anfall av urinsyregikt, men det gir svært ofte bivirkninger, f.eks. med diaré, kvalme og oppkast.

Det er flere medikamenter som kan brukes for å senke urinsyremengden i kroppen. Én type medikamenter øker utskillelsen i nyrene av urinsyre (probenecid), og en annen type hemmer dannelsen av urinsyre (allopurinol). I begge tilfeller dreier det seg i prinsippet om livsvarig behandling, for urinsyremengden stiger igjen hvis man slutter med medisinene.

Urinsyresenkende medikasjon i form av allopurinol brukes for øvrig for å hindre komplikasjoner fra nyrene, som kan komme i form av nyrestein og også sviktende nyrefunksjon. Urinsyregikt gir også en oversykelighet av hjerteinfarkt.

Purinfattig kost anbefales. Pasientene er ofte noe overvektige, og de bør redusere vekten.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.