Behçets syndrom

Behçets syndrom, sjelden, kronisk sykdom som karakteriseres av tilbakevendende sår i munn- og genitalslimhinnene og betennelse i regnbuehinnen (iridosyklitt). Sykdommen klassifiseres som en vaskulitt (betennelse i blodkar), der både store og små arterier og vener kan bli affisert. Tilstanden forekommer hyppigst i Middelhavslandene.

Årsaken til sykdommen er ukjent. En teori er at et virus utløser sykdommen hos disponerte individer. Personer med genet HLA-B51 kan være mer disponert for utvikling av sykdommen.

Sykdommen starter ofte med sår i slimhinnen. Disse sårene minner om vanlige aftøse sår i munnslimhinnen, men ved Behçets syndrom er sårene mer tallrike, større, mer smertefulle og tilheler saktere og kommer hyppigere. Et typisk tegn er at det oppstår sterile, pussfylte blærer (pustler, follikulitt) hvis huden skades, for eksempel etter et stikk.

Det kan også oppstå røde, ømme knuter i huden (erythema nodosum). I noen tilfeller medfører sykdommen allmennsymptomer, leddplager og symptomer fra sentralnervesystemet. Pasienter med Behçets syndrom har forøket tendens til blodpropp, spesielt i de store vener. Hos noen få vil det også kunne oppstå affeksjon av hjertet og lungene.

Behandlingen er vanskelig. Vanligvis bruker en ulike former for immunsuppressiv behandling.

Navn etter den tyrkiske hudlegen Hulusi Behçet (1889–1948).