immundempende behandling

Artikkelstart

Immundempende behandling er behandling som tar sikte på å hemme organismens immunreaksjoner mot eget eller transplantert vev. Immundempende behandling brukes ved alvorlige autoimmune sykdommer.

Faktaboks

Uttale
immˈundempende behandling
Også kjent som
immunosuppressiv behandling

Legemidler

Ofte bruker man ved immundempende behandling en kombinasjon av legemidler som hindrer at immunceller deler seg og aktiveres (azatioprin eller mykofenolat), et kortisonpreparat og en kalsinevrinhemmer. Kalsinevrinhemmere hemmer indirekte en type immuncelle kalt T-celler. Det benyttes også antistoffer rettet mot T-celler der det er behov for meget kraftig immundempende behandling, for eksempel ved avstøtningsreaksjon eller i forkant av transplantasjoner med høy immunologisk risiko.

Polyklonale antistoffer ble benyttet for dette formålet allerede i andre halvdel av 1900-tallet. Senere har man også utviklet monoklonale antistoffer rettet mot ulike overflatemolekyler på celler i immunsystemet og mot signalstoffer som disse cellene skiller ut. Det er i tillegg utviklet stadig flere legemidler som blokkerer effekten av disse signalstoffene. Et eksempel er legemidler som blokkerer cytokinet tumornekrosefaktor-alfa (TNF-α), hyppig benyttet i behandling av immunmedierte sykdommer som leddgikt, alvorlig psoriasis og kroniske betennelser i tarmen.

Komplikasjoner

Problemet med immundempende behandling er at den ofte er uspesifikk og derfor også demper de normale immunreaksjonene. Dette gjør at pasienter som behandles med immundempende medisiner er mer utsatt for å få infeksjoner og noen typer kreft.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg