Ishiharas fargetavle – Store medisinske leksikon

Ishiharas fargetavler er bilder som brukes for undersøkelse av fargesyn. Bildene består av tettliggende flekker av ulike farger og størrelser som danner forskjellige mønstre (oftest tall), som personer med normal fargesans skal kunne se. Ishiharas tavler er én av flere ulike typer pseudoisokromatiske tavler, som benyttes til å undersøke om en person har normalt fargesyn eller nedsatt evne til å se farger (fargeblindhet).

Faktaboks

Uttale: ishihˈaras fargetavle
Etymologi: Navn etter den japanske øyelegen Shinobu Ishihara (1879–1963).

Tavlene ble utviklet av professor Shinobu Ishihara ved Tokyo Universitet i 1917. Testen kan gjøres med 10 til 38 plater. Det vanligste er å bruke 14 eller 24 plater. Testen finnes også i en digital versjon.

Fargesynsdefekter

Rød/grønn fargesvakhet/fargeblindhet er den hyppigst forekommende medfødte fargesynsdefekt, og inkluderer begrepene protanopi, protanomali, deuteranopi og deuteranomali. Medfødte tilfeller av blå fargedefekt forekommer også, men er meget sjelden. I alt har fem til åtte prosent av alle menn og under én prosent av alle kvinner et medfødt, defekt fargesyn.

Visse øyesykdommer, nervesykdommer, toksiske tilstander og medikamenter kan dessuten medføre ervervede fargesynsdefekter.

Bruk av Ishiharas fargetavler

Ishiharas tavler er den vanligst brukte undersøkelse for å diagnostisere rød/grønn fargeblindhet eller rød/grønn fargesvakhet. Den vil også gi utslag ved andre fargesynsdefekter, men da uten å kunne si hvilken defekt som foreligger.

Den første platen inneholder et tall som alle, inklusive fargesvake/fargeblinde, kan se. Denne platen brukes som instruksjon før den egentlige testen starter.
En del plater viser tall som personer med normal fargesans lett ser, mens personer med rød/grønn fargedefekt leser som andre tall.
Minst én plate har et tall som lett sees med normal fargesans, men som de fleste med rød/grønn fargedefekt ikke ser.
Minst én plate har ingen tall som personer med normalt fargesyn kan se, mens de fleste med rød/grønn fargedefekt mener å kunne se et tall på denne platen.
Minst én plate har en bølgende blågrønn linse som personer med normal fargesans kan følge, men som ikke er synlig for personer med fargesynsdefekter.
Noen plater er laget for å skille normalt fargesyn og lett protaonmali fra protanopi og uttalt protaonmali, og fra deuteranopi og sterk deuteranomali.

Ishiharas fargesynsundersøkelse skal utføres i dagslys eller i lys fra en «dagslyspære». Hvert øye testes separat. Brille er oftest ikke nødvendig, og fargede glass og filterbriller skal ikke benyttes. Hver enkelt plate skal avleses innen to til tre sekunder. Resultatet av undersøkelsen bestemmes av hvor mange og hvilke av platene som ble korrekt tolket, for eksempel at den undersøkte klarte 12 av 14 testplater.

Testen utføres av allmennleger og øyeleger, men kan også gjennomføres hos annet helsepersonell. I tilfeller som gjelder attester for yrker som krever normal fargesans, må alle tvilstilfeller henvises til videre utredning med anomaloskop hos spesialist. Ishiharas tavler kan brukes også til små barn, forutsatt at barnet kan gjenkjenne tall.

Yrkesmessig bruk

I enkelte yrker kreves det normal fargesans. Dette gjelder først og fremst for sjøfolk, men også i andre arbeidsforhold og oppdrag som krever tolkning av fargede signaler, for eksempel hos jernbaneansatte.

Medisinsk bruk

Endret eller svekket fargesyn forekommer ved flere tilstander eller sykdommer i synsnerven, hvorav den vanligste er akutt synsnervebetennelse. Netthinnesykdommer, forgiftninger og visse medikamenter kan også svekke fargesynet. I slike tilfeller spiller Ishiharas fargetavler en viktig diagnostisk rolle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Syn og øyesykdommer

Gunnar Høvding

Professor emeritus i øyesykdommer, Universitetet i Bergen