synsnervebetennelse – Store medisinske leksikon

Synsnervebetennelse, optikusneuritt, er en betennelse i synsnerven. Hovedsymptomet er akutt, men forbigående synssvekkelse på ett øye. Den vanligste formen for synsnervebetennelse er idiopatisk, det vil si uten kjent årsak, eller relatert til multippel sklerose (MS). Vesentlig mer sjelden skyldes synsnervebetennelsen forgiftninger eller infeksjoner med bakterier eller virus.

Faktaboks

Også kjent som: optikusnevritt, neuritis optica

Man skiller anatomisk mellom to former for synsnervebetennelse:

papillitt, hvor betennelsen sitter fortil i synsnerven, slik at synsnervehodet (papillen) er rammet, og
retrobulbær nevritt, hvor betennelsen sitter i synsnerven bakenfor øyeeplet.

Retrobulbær nevritt forekommer langt hyppigere enn papillitt.

Generelt rammes kvinner hyppigere enn menn, og sykdommen debuterer oftest hos personer i 20- til 40-årsalder. Tilstanden er vanligvis ensidig. Dersom sykdommen er tilbakevendende og skyldes en bakenforliggende sykdom, kan imidlertid begge øyne rammes.

Årsaker

Omtrent 50 prosent av pasienter som har idiopatisk synsnervebetennelse vil få MS senere i livet, og hos 20–30 prosent av MS-pasientene er synsnervebetennelse første tegn på sykdommen.

Mer sjelden kan tilstanden være en bivirkning av enkelte medikamenter, for eksempel etambutol som brukes i behandling av tuberkulose, eller skyldes inntak av løsemidler som for eksempel metanol. Videre kan synsnervebetennelse sees i forbindelse med pågående eller gjennomgåtte bakterie- eller virusinfeksjoner, som for eksempel ved syfilis, borreliose eller herpesinfeksjon. Synsnervebetennelse kan også være forbundet med flere autoimmune sykdommer, og kan da ofte ha et noe atypisk forløp.

Symptomer og funn

Hovedsymptomet er økende synssvekkelse i løpet av timer til få dager i det rammede øyet. Det er spesielt skarpsynet (visus) som reduseres, og pasienten merker dette som en uklarhet som er mest uttalt i det området blikket rettes mot, da det først og fremst er utfall i den sentrale delen av synsfeltet, såkalt sentralskotom. Ofte faller synsskarpheten så mye at man med det rammede øyet kun ser de øverste bokstavene på synstavlen, eller kun kan telle fingrene undersøkeren holder fram, se synsundersøkelse.

Både øyets fargesans og kontrastsensitivitet svekkes. Ved svært dårlig synsskarphet kan det være vanskelig å undersøke fargesynet med Ishiharas fargetavle, men øyets reduserte følsomhet for rødt er oftest lett å konstatere ved vanlig legeundersøkelse.

Øyebevegelser vil som regel helt fra betennelsens begynnelse utløse et moderat, men tydelig ubehag bak det rammede øyet.

Relativ afferent pupilledefekt

Et viktig og lett kontrollerbart funn ved synsnervebetennelse er den såkalte relative afferente pupilledefekten (RAPD) i det syke øyet. Normalt vil begge pupiller trekke seg sammen og bli mindre, selv om bare det ene øyet belyses. Ved synsnervebetennelse vil begge pupiller trekke seg sammen i mindre grad når det rammede øyet belyses enn når det friske øyet belyses. Dette fenomen fremkommer best hvis man raskt veksler mellom å belyse det friske og det syke øyet.

Andre aktuelle undersøkelser er en elektrofysiologisk undersøkelse; visual evoked response (VER), som ved synsnervebetennelse viser en redusert ledningshastighet i den rammede synsnerven, og MR-undersøkelse av synsnerven, som ved retrobulbær nevritt vanligvis er fortykket. Andre aktuelle utredninger er spinalpunksjon og MR-undersøkelse av hjernen for å avklare eventuell sammenheng med, eller risiko for MS. På grunn av den mulige assosiasjonen med MS skal alle pasienter med førstegangs synsnervebetennelse undersøkes av nevrolog.

Forløp og behandling

Idiopatisk og MS-relatert synsnervebetennelse går vanligvis tilbake av seg selv i løpet av uker eller få måneder, med god, men ikke alltid fullstendig, normalisering av synet. Omtrent 35 prosent får tilbakefall i løpet av ti år.

Ved kraftig tap av synsskarphet gis gjerne intravenøs behandling med metylprednisolon i tre til fem dager, eventuelt etterfulgt av tablettbehandling med prednisolon i avtrappende dose. Slik behandling gir hurtigere tilbakegang av synstap og ubehag, men bedrer neppe pasientens langsiktige synsprognose. Ved etablert MS eller høy risiko for MS, kan behandling med immunmodulerende midler være aktuelt.

De andre typer synsnervebetennelser behandles i henhold til den spesifikke årsak.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Øyesykdommer

Kjell Sandvig

Øyelege dr.med.