alveoler (lungene)

Alveol. Blæreformede alveoler som danner enden av en bronkiol. Legg merke til kapillarene som omgir alveolene og den glatte muskulaturen i bronkiolveggen.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Alveoler, alveoli pulmonis, er de blæreformede utvidelsene i enden av luftveiene (bronkiolene) i lungene. I alveolene foregår gassutvekslingen mellom blodet og den luften vi puster inn. Det skal være omtrent 300 millioner alveoler i de to lungene til sammen, med en samlet overflate på ca. 70 m2.

Faktaboks

Uttale
alveˈoler
Etymologi
av latin alveolus, ‘lite hulrom’
Også kjent som
lungeblærer

Skilleveggen mellom to luftfylte alveoler er svært tynn, fra 0,06 til 0,2 millimeter eller mer. Denne alveolveggen kan ha åpninger, slik at det oppstår forbindelser mellom de enkelte alveol-rommene. Veggen består i prinsippet av tre lag: et epitellag omgitt av et "nett" av elastiske bindevevsfibre mot gassen/luften i alveolene med enkelte celler, derpå en basalmembran og innerst i veggen et endotellag mot blodet. Endotelet representerer kapillarer som danner svært tette anastomoser. Noen av dem er ganske korte og er i funksjon hele tiden for den normale gassutvekslingen, mens andre, lengre kapillarer bare gjennomstrømmes av blod ved økt oksygenbehov.

Cellene i alveolepitelet kalles pneumocytter, og består av flate type I-celler og høye/kubiske type II-celler. Sistnevnte produserer en 'film' av fosfolipider (surfaktant) som kler alveolenes innside (mot gassen) og nedsetter overflatespenningen i veggen og hindrer derimot sammenfall av alveolene ved undertrykk (inspirasjon).

Ordet alveol brukes også om hulrommene i kjevebenet hvor tannrøttene sitter festet (tannalveoler).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg