Alveol. Blæreformede alveoler som danner enden av en bronkiol. Legg merke til kapillarene som omgir alveolene og den glatte muskulaturen i bronkiolveggen.
Alveoler er blæreformede utvidelser i enden av luftveiene i lungene. I alveolene foregår gassutvekslingen mellom blodet og luften vi puster inn. Det er omtrent 300 millioner alveoler i de to lungene til sammen, med en samlet overflate på rundt 70 kvadratmeter.
Ordet alveol brukes også om hulrommene i kjevebeinet hvor tannrøttene sitter festet (tannalveoler).
Skilleveggen mellom to alveoler er fra 0,06 til 0,2 millimeter eller mer. Alveolveggen kan ha åpninger, slik at det oppstår forbindelser mellom de enkelte alveol-rommene.
Veggen består i prinsippet av tre lag:
Endotelet er egentlig veggen i de minste blodårene (kapillarer) som ligger inntil alveolene. Kapillarene danner svært tette anastomoser. Noen av dem er ganske korte og er i funksjon hele tiden for den normale gassutvekslingen, mens andre, lengre kapillarer bare gjennomstrømmes av blod ved økt oksygenbehov.
Cellene i alveolepitelet kalles pneumocytter, og består av flate type I-celler og høye/kubiske type II-celler. Type II-cellene produserer en stoff som kalles surfaktant. Dette slippes ut på overflaten av avleolene, inn mot der luften er, og nedsetter overflatespenningen i veggen. Surfaktant hindrer dermed sammenfall av alveolene ved undertrykk i lungen, som ved innpusting.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.