alveoler (lungene)

Alveoler, alveoli pulmonis, er de blæreformede utvidelsene i enden av luftveiene (bronkiolene) i lungene. I alveolene foregår gassutvekslingen mellom blodet og den luften vi puster inn. Det skal være omtrent 300 millioner alveoler i de to lungene til sammen, med en samlet overflate på ca. 70 m².

Skilleveggen mellom to luftfylte alveoler er svært tynn, fra 0,06 til 0,2 millimeter eller mer. Denne alveolveggen kan ha åpninger, slik at det oppstår forbindelser mellom de enkelte alveol-rommene. Veggen består i prinsippet av tre lag: et epitellag omgitt av et "nett" av elastiske bindevevsfibre mot gassen/luften i alveolene med enkelte celler, derpå en basalmembran og innerst i veggen et endotellag mot blodet. Endotelet representerer kapillarer som danner svært tette anastomoser. Noen av dem er ganske korte og er i funksjon hele tiden for den normale gassutvekslingen, mens andre, lengre kapillarer bare gjennomstrømmes av blod ved økt oksygenbehov.

Cellene i alveolepitelet kalles pneumocytter, og består av flate type I-celler og høye/kubiske type II-celler. Sistnevnte produserer en 'film' av fosfolipider (surfaktant) som kler alveolenes innside (mot gassen) og nedsetter overflatespenningen i veggen og hindrer derimot sammenfall av alveolene ved undertrykk (inspirasjon).

Ordet alveol brukes også om hulrommene i kjevebenet hvor tannrøttene sitter festet (tannalveoler).