basalmembran – Store medisinske leksikon

Basalmembran er en tynn, cellefri hinne av proteinfibre mellom epitelet/endotelet og det tilgrensende vevet, og som danner feste for epitelet/endotelet. Den er bare 0,5–1,5 mikrometer tykk. I lysmikroskopiske HE-preparater kan den fremstå som en eosinofil, homogen stripe. For å kunne se strukturene nærmere må den studeres i elektronmikroskop.

Faktaboks

Uttale

basˈalmembran

Etymologi

av latin: basis, 'fundament, underlag'

Også kjent som

latin: membrana basalis

engelsk: basement membrane

I elektronmikroskopet ser man at basalmembranen består av tre lag. Nærmest epitelet er det et lyst, strukturløst parti (lamina lucida), og deretter en mørkere fortetningslinje (lamina densa) av et nettverk av glykoprotein-filamenter. Disse to ytterste lagene kalles til sammen basallamina. Under dem ser man i elektronmikroskopet en bredere, lys sone (lamina fibroreticularis) som inneholder retikulære fibre. Den danner basalmembranen sammen med basallamina.

Funksjon

Basalmembranen har, foruten å feste epitelet (som syntetiserer membranen), også en filterfunksjon. Den danner en barriere for transport av stoffer, men kan muliggjøre gjennomgang av hvite blodceller ved visse infeksjoner. Ved epitelskader kan basalmembranen bidra til å fremskynde tilhelingen, slik at nye, friske celler kan etableres i epitelet. Utvikling av kreft i epitelet betegnes som carcinoma in situ, så lenge basalmembranen er intakt. Ved dannelse av blemmer i hud eller slimhinne kan basalmembranen miste sin hefteegenskap for epitelcellene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Hudens bestanddeler

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo