anabole steroider (doping)

Anabole steroider har som testosteron både en anabol (byggende) og en androgen (maskuliniserende) effekt. Den androgene effekten handler om effekten på mannlige kjønnskarakteristika som for eksempel skjeggvekst, vekst av kjønnsorgan, dypere stemme og så videre. Den anabole effekten handler i hovedsak om muskelvekst. Anabole steroider i kombinasjon med styrketrening bidrar til at hastigheten på proteinsyntesen i muskulaturen øker, og reduserer nedbrytningen. Slik øker den totale muskelmassen, og følgelig også muskelstyrken. Anabole steroider er derfor et potent dopingmiddel som gir en betydelig prestasjonsfremmende effekt i kraftidretter.

Da de første anabole steroidene ble utviklet var dette for å unngå den androgene effekten av testosteron, og isolere den anabole effekten. Dette viste seg imidlertid vanskelig. Bivirkningene av bruken av anabole steroider er knyttet til begge disse effektene og er alvorlige for både kvinner og menn. De mest alvorlige bivirkningene er økt fare for hjerteinfarkt og hjerneslag, leverskade, endret kjønnskarakter, muskel- og seneskader, og psykiske bivirkninger som depresjon og aggressiv adferd.

• Les mer om doping – bivirkninger.

Anabole steroider kan inntas både gjennom munnen, gjennom injeksjoner, og gjennom huden ved hjelp av plaster, gel eller lignende. Brukere av anabole steroider opererer gjerne med begrepet «kur» som viser til en definert tidsperiode hvor dopingmidlene inntas i bestemte doser og intervaller. Her brukes ofte ulike anabole steroider, andre dopingmidler og legemidler i kombinasjon. En syklus varer som regel fra 4 til 12 uker. Doseringen av anabole steroider hos kroppsbyggere varierer fra 250 til 1000 milligram per uke, men også betydelig høyere doser er rapportert brukt.

Det første anabole steroidet var legemiddelet Dianabol som ble utviklet av den amerikanske idrettslegen John Ziegler, og godkjent for salg i USA i 1958. Det ble raskt et populært dopingmiddel blant kraftsportsutøvere og kroppsbyggere, og i årene fremover ble de utviklet en rekke nye anabole steroider verden over som Durabolin, Stanozolol og Oral Turinabol.

Anabole steroider var en viktig del av de statlige dopingprogrammene i Øst-Europa, og spesielt i Sovjetunionen og Øst-Tyskland under den kalde krigen. Bruken var også omfattende på den andre siden av jernteppet, og et svakt regelverk og testsystem gjorde at dopingbruken i idretten eskalerte utover på 1970- og 80-tallet. De siste tyve årene har testsystemene i internasjonal idrett blitt bedre, men anabole steroider utgjør fortsatt et betydelig problem i internasjonal idrett.

Parallelt med de økende bruken av anabole steroider i kraftidretten, økte også bruken utenfor den organiserte idretten. På 1970- og 80-tallet var problemet primært knyttet til kroppsbyggere, men siden da har bruken økt i andre treningsmiljø og utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem. Produksjon og salg av anabole steroider er også blitt en et lukrativt virksomhet i kriminelle miljøer, også i Norge.

Anabole steroider har vært forbudt i idretten siden 1975, og de første kontrollene ble gjennomført under de olympiske sommerlekene i Montreal i 1976. I Norge ble det for første gang testet for anabole steroider under internasjonale friidrettsstevner i 1977.

I 2013 førte endringer i legemiddelloven til at visse dopingmidler, blant annet anabole steroider, ble forbudt i henhold til straffeloven. Det er i dag forbudt å bruke, besitte, og erverve anabole steroider.

Les mer om doping – lovgivning.

• doping
• doping – historikk
• doping – bivirkninger

• Bahrke Michael S., Yesalis Charles E. Performance enhancing substances in sports and exercise. Human Kinetics, 2002.
• Drange, Mads. Medaljenes pris. Dopingens moderne historie. Pax, 2017.
• Hunt, Thomas M. Gleves, John. A Global History of Doping in Sport: Drugs, Policy, and Politics. Routeledge, 2015.