anabole steroider - doping

Anabole steroider er en samlebetegnelse på kunstig fremstilte varianter av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Anabole steroider brukes som dopingmiddel for å øke muskelmassen og ble først tatt i bruk i kraftidretter på 1950- og 60-tallet. Bruk av anabole steroider har vært forbudt i idretten siden 1975, og er i mange land (inkludert Norge), forbudt i henhold til straffeloven. Noen få anabole steroider benyttes som legemidler i behandlingen av ulike sykdomstilstander. Det er knyttet stor helsefare til bruk av anabole steroider som dopingmiddel.

Virkning og effekt

Anabole steroider har som testosteron både en anabol (byggende) og en androgen (maskuliniserende) effekt. Den androgene effekten handler om effekten på mannlige kjønnskarakteristika som for eksempel skjeggvekst, vekst av kjønnsorgan, dypere stemme og så videre. Den anabole effekten handler i hovedsak om muskelvekst. Anabole steroider i kombinasjon med styrketrening bidrar til at hastigheten på proteinsyntesen i muskulaturen øker, og reduserer nedbrytningen. Slik øker den totale muskelmassen, og følgelig også muskelstyrken. Anabole steroider er derfor et potent dopingmiddel som gir en betydelig prestasjonsfremmende effekt i kraftidretter.

Da de første anabole steroidene ble utviklet var dette for å unngå den androgene effekten av testosteron, og isolere den anabole effekten. Dette viste seg imidlertid vanskelig. Bivirkningene av bruken av anabole steroider er knyttet til begge disse effektene og er alvorlige for både kvinner og menn.

Bruk

Anabole steroider kan inntas både gjennom munnen, gjennom injeksjoner, og gjennom huden ved hjelp av plaster, gel eller lignende. Brukere av anabole steroider opererer gjerne med begrepet «kur» som viser til en definert tidsperiode hvor dopingmidlene inntas i bestemte doser og intervaller. Her brukes ofte ulike anabole steroider, andre dopingmidler og legemidler i kombinasjon. En syklus varer som regel fra 4 til 12 uker. Doseringen av anabole steroider hos kroppsbyggere varierer fra 250 til 1000 milligram per uke, men også betydelig høyere doser er rapportert brukt.

Historikk

Det første anabole steroidet var legemiddelet Dianabol som ble utviklet av den amerikanske idrettslegen John Ziegler, og godkjent for salg i USA i 1958. Det ble raskt et populært dopingmiddel blant kraftsportsutøvere og kroppsbyggere, og i årene fremover ble de utviklet en rekke nye anabole steroider verden over som Durabolin, Stanozolol og Oral Turinabol.

Anabole steroider var en viktig del av de statlige dopingprogrammene i Øst-Europa, og spesielt i Sovjetunionen og Øst-Tyskland under den kalde krigen. Bruken var også omfattende på den andre siden av jernteppet, og et svakt regelverk og testsystem gjorde at dopingbruken i idretten eskalerte utover på 1970- og 80-tallet. De siste tyve årene har testsystemene i internasjonal idrett blitt bedre, men anabole steroider utgjør fortsatt et betydelig problem i internasjonal idrett.

Parallelt med de økende bruken av anabole steroider i kraftidretten, økte også bruken utenfor den organiserte idretten. På 1970- og 80-tallet var problemet primært knyttet til kroppsbyggere, men siden da har bruken økt i andre treningsmiljø og utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem. Produksjon og salg av anabole steroider er også blitt en et lukrativt virksomhet i kriminelle miljøer, også i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Bahrke Michael S., Yesalis Charles E. Performance enhancing substances in sports and exercise. Human Kinetics, 2002.

Drange, Mads. Medaljenes pris. Dopingens moderne historie. Pax, 2017.

Hunt, Thomas M. Gleves, John. A Global History of Doping in Sport: Drugs, Policy, and Politics. Routeledge, 2015.

Antidoping Norge. “Doser, administrasjon og bruksmønster” hentet fra https://www.antidoping.no/kunnskap-og-ressurser/anabole-androgene-steroider/doser-administrasjon-og-bruksm%C3%B8nster

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg