Testosteron, det viktigste mannlige kjønnshormonet.

Hos mannen dannes testosteron i spesialiserte celler i testiklene (leydig-celler). Utgangspunktet for produksjonen av testosteron er kolesterol. Omdanningen av kolesterol til testosteron skjer via fem enzymatiske trinn. Bare 25 μg testosteron lagres i testiklene, slik at beholdningen må skiftes ut 200 ganger i døgnet for å skaffe de 6 mg som er nødvendig for en normal voksen mann per døgn. Bare 2 % av testosteronet sirkulerer fritt, mens de resterende 98 % er bundet omtrent likt til kjønnshormonbindende globulin (SHBG) og albumin.

Produksjonen av testosteron begynner allerede når guttefosteret er 2 måneder gammelt, og konsentrasjonen er så høy som den man normalt finner hos menn, frem til tiden like før fødselen. I denne perioden stimulerer testosteron dannelsen av de mannlige kjønnsorganene. Produksjonen av testosteron reguleres av luteiniserende hormon (LH) fra fosterets hypofyse og choriongonadotropin som overføres fra morens sirkulasjon. Ved fødselen er nivået av testosteron sunket og er knapt høyere enn det man finner hos jenter. Deretter øker det igjen og ligger like i underkant av normale mannlige verdier i tre måneder, til det faller til et lavt nivå ved ettårsalderen. Denne økningen i testosteron kan være viktig for normal utvikling av kjønnsorganene ved puberteten. Fra ettårsalderen holder testosteronkonsentrasjonen seg lav ved at testosteron hemmer produksjonen av det stimulerende LH fra hypofysen frem til puberteten.

Produksjonen av testosteron i puberteten stimuleres først ved at LH utskilles fra hypofysen om natten. Deretter blir LH høyere også på dagtid og fører til en gradvis økning av testosteronnivået. Ved 17-årsalderen har gutter som regel fått normale mannlige verdier, og disse verdiene holder seg stabile frem til 70-årsalder, da det er en gradvis reduksjon av testosteronkonsentrasjonen. Det er spesielt den normale døgnvariasjonen med høyeste verdier om morgenen og lavere verdier om ettermiddagen som faller bort hos eldre menn.

Nivået av testosteron i serum hos menn reguleres ved hjelp av en negativ tilbakekobling til hypothalamus og hypofysen. Testosteron hemmer produksjonen både av gonadotropinfrigjørende hormon (Gn-RH) fra hypothalamus og LH fra hypofysen, slik at konsentrasjonen i serum innstiller seg på et bestemt nivå som varierer individuelt, og som påvirkes av bl.a. sykdom, sult og stress.

Testosteron dannes normalt også i eggstokkene (ovariene) hos kvinner, men nivået i blodet er som regel bare 5–10 % av det man finner hos menn. Økt produksjon av testosteron hos kvinner kan føre til hirsutisme hvor det er økt hårvekst i ansiktet, på brystet, magen og på innsiden av lårene. Testosteronproduserende svulster kan føre til virilisering.

Testosteron stimulerer androgenreseptoren som befinner seg inne i cellene, enten direkte eller ved at det omdannes til det mer potente dihydrotestosteron i selve målcellen. Effektene av testosteron kan betegnes som androgene (se androgener) ved at dannelsen av mannlige kjønnsorganer og produksjonen av spermier stimuleres, og som anabole ved at musklene vokser. I tillegg kommer effekter på mannlig hårvekst, dypere stemme og økt lengdevekst i puberteten samt psykologiske effekter med økt libido og seksuell potens.

Ved sviktende produksjon av testosteron hos menn kan testosteronforbindelser tilføres medikamentelt. Dersom testosteron tas som tabletter, brytes det raskt ned i leveren før det når målorganene. Derfor brukes det som regel forbindelser av testosteron som injiseres intramuskulært eller tas opp gjennom huden fra et plaster eller en gel som smøres på den. De injiserte testosteronforbindelsene frigis langsomt til sirkulasjonen, og injeksjonen må gjentas om lag hver tredje måned.

Ved sykdommer eller tilstander som fører til nedsatt eller bortfall av ens egen produksjon av testosteron, vil den medikamentelle tilførselen doseres slik at man gjenoppretter normalt testosteronnivå i kroppen. Doseringen følges ved å måle konsentrasjonen av testosteron i en blodprøve. Ved slike fysiologiske doser av testosteron vil effekter og bivirkninger være sammenlignbare med dem man finner hos en person som har normalt testosteronnivå i kroppen. Risikoen for bivirkninger avhenger av dosen som brukes, preparatet (tabletter, plaster, injeksjon), alder og individuelle variasjoner i respons på behandlingen. Blant de vanligste effektene og bivirkningene ved oppstart av testosteronbehandling er økt tendens til kviser, vektøkning og økt blodtrykk på grunn av økt innhold av salt og vann i kroppen, vekst av prostata, mannlig hårtap, økt muskelmasse, økt hemoglobinkonsentrasjon i blodet og psykiske forandringer som endret seksuallyst og økt aggressivitet.

Androgenbehandling skal ikke benyttes ved kreft i prostata, og forsiktighet må utvises ved sykdommer i lever og galleveier. Ved hormonfølsom prostatakreft er det indikasjon for å hemme testosteroneffekter ved å gi antiandrogener som bikalutamid eller flutamid.

Testosteron og preparater med testosteronvirkning er også brukt som prestasjonsfremmende midler (doping) innenfor idrett. Dosene som brukes, er gjerne 10–50 ganger høyere enn det som benyttes ved medisinsk behandling av testosteronmangel. Dermed stopper testiklenes produksjon av testosteron og spermier opp, siden hypofysens utskillelse av LH og follikkelstimulerende hormon (FSH) undertrykkes. I tillegg er slikt misbruk av testosteron og testosteronlignende forbindelser forbundet med toksiske effekter på lever, økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og den kan føre til psykiske forstyrrelser med aggressiv atferd, depresjoner og psykotiske reaksjoner.

Dersom testosteronpreparater må benyttes av idrettsutøvere på grunn av medisinske indikasjoner, skal det søkes om medisinsk fritak fra dopinglisten.

Foreslå endring

Kommentarer

9. desember 2013 skrev Ole-Jørgen Bekkevold

Hei! Jeg forstår ikke helt denne oppjusteringen av testosteron i puberteten. Vil ikke økt LH og dermed økt testosteron bare føre til inhibering av Gn-RH utslipp fra hypothalamus og dermed mindre testosteron igjen. Samme problem oppstår også hos kvinnen ved eggløsning. Hvordan kan østrogen-surge plutselig gi økt LH utslipp når østrogen ellers inhiberer LH utslipp?

9. desember 2013 skrev Jens Petter Berg

Hei!
Takk for spørsmål og kommentar. Dette finnes det dessverre ennå ikke gode og utfyllende svar på.

Blant de første hormonelle tegn til pubertet er at hypotalamus skiller ut GnRH om natten. Dette stimulerer igjen produksjonen og utskillingen av LH og FSH fra hypofysen som igjen setter i gang produksjonen av testosteron og etter hvert spermier i testiklene. Testosteron stimulerer uttrykket av de sekundære kjønnskarakteristika (blant annet økt lengde- og muskelvekst, dypere stemme og endret behåring). Årsaken til at hypotalamus begynner å skille ut GnRH er ikke fullstendig kartlagt, men et minimumsnivå av hormonet leptin som produseres i fettvev, ser ut til å være en av betingelsene.Leptin gir et signal til hypotalamus om at kroppen har et minimum av energireserver i form av fettvev.

Hos kvinner like før eggløsningen er det slik at østrogens virkning på GnRH-produksjonen endres fra å være hemmende til å bli stimulerende. Dette fører igjen til en markant økt LH-produksjon fra hypofysen ved eggløsningen. Hos forsøksdyr er det vist at nerveceller som produserer hormonet kisspeptin stimuleres ved vedvarende østradiolstimulering over mange dager på samme måten som under follikkelmodningen i første del av menstruasjonssyklus. Kisspeptin binder seg til og aktiverer spesifikke reseptorer på de GnRH-produserende cellene i hypotalamus. Dette fører til en akutt økt produksjon og frisetting av GnRH og dermed kraftig stimulering av LH-utskillingen fra hypofysen. Den fullstendige mekanismen og alle detaljene er langt fra kartlagt ennå.

21. september 2014 svarte Jens Petter Berg

Takk for spørsmål! For å svare på det har jeg lagt til et avsnitt under "Bruk" hvor jeg har listet opp de vanligste effektene og bivirkningene. Ved behandling som tar sikte på å normalisere testosteronnivået hos en person som har testosteronmangel, vil effektene (og bivirkningene) stort sett samsvare med de effekter (og bivirkninger - for eksempel mannlig hårtap) som man finner hos en person uten testosteronmangel.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.