Doping er bruk av stoffer, medikamenter, eller metoder, for å øke kroppens fysiske prestasjonsevne. I idretten er doping definert som de stoffene og metodene som er beskrevet i WADAs dopingliste, og som er forbudt å benytte for idrettsutøvere. En rekke dopingmidler er også forbudt i henhold til straffeloven.
Faktaboks
- Uttale
-
dˈoping
- Etymologi
-
av engelsk dope, ‘smøremiddel, stimulans’; avledet av sørafrikansk boerspråk doop, ‘sterk drikk brukt ved hardt arbeid’
Doping har vært benyttet i den moderne konkurranseidretten i over hundre år, men det var først i 1960-årene at det ble utarbeidet regler som begrenset bruken av doping, og tester for å avsløre brudd på disse. Under den kalde krigen økte omfanget av dopingbruken ettersom idrettsprestasjoner ble et viktig politisk virkemiddel i den ideologiske dragkampen mellom øst og vest. Som en følge av økt profesjonalisering og kommersialisering av toppidretten, fortsatt dopingbruken å være et betydelig problem i internasjonal idrett også etter murens fall. Dette toppet seg med den såkalte Festina skandalen i 1998, hvor omfattende dopingbruk i flere sykkellag ble avslørt av fransk politi under Tour de France. Som et resultat av skandalen ble verdens antidopingbyrå (WADA) opprettet i 1999 i et samarbeid mellom myndigheter og idrettsbevegelsen. En av de viktigste oppgavene for WADA var å samkjøre og koordinere antidopingarbeidet mellom IOC, de nasjonale antidopingbyråene, og de internasjonale særforbundene.
Utenfor den organiserte idretten har doping også utviklet seg til et samfunnsproblem. I første rekke handler dette om stoffer med en muskeloppbyggende effekt og stoffer som øker forbrenningen og bidrar til å redusere fettprosenten. Dette er stoffer som medfører stor helsefare, og som kan gi alvorlige bivirkninger og varige skader. I Norge ble doping kriminalisert i 2012.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.