doping

Det overordnede antidopingregelverket i idretten er WADA-koden som regulerer alt fra dopingkontroller og saksbehandling i dopingsaker, til forebyggende arbeid. I Norge er WADA-koden tatt inn i NIFs lov, som er norsk idretts regelverk.

Antidopingreglene gjelder for alle medlemmer og organisasjonsledd i Norges Idrettsforbund. Disse kan derfor underlegges dopingkontroll, som er prosessen for innhenting av blod- eller urinprøver fra idrettsutøvere, hvor hensikten er å avsløre bruk av stoffer som er forbudt i henhold til WADAs dopingliste. Dopingkontroller utføres både i og utenfor konkurranser, og gjennomføres i henhold internasjonale prosedyrer.

Dersom en utøver har en sykdom som gjør at vedkommende er avhengig av medisiner som står på WADAs dopingliste kan utøveren søke om medisinsk fritak. Et fritak betyr at utøver har anledning til å benytte legemiddelet i et klart definert omfang. Det er ulike regler for utøvere på ulikt nivå, men som en hovedregel er det fire kriterier som må oppfylles for å gi et fritak:

• Utøver ville fått betydelige helseplager uten bruk av legemiddelet.
• Legemiddel brukt i medisinsk behandling gir ingen kjent prestasjonsforbedring utover normaltilstand.
• Det er ingen gode behandlingsalternativer til bruk av legemiddelet.
• Bruk av legemiddel skal ikke være en konsekvens av tidligere ulovlig bruk av stoffer på dopinglisten.

Dopingprøver analyseres kun på WADA-akkreditert laboratorium. I Norge er det ett slikt laboratorium tilknyttet Oslo Universitetssykehus (Norges laboratorium for dopinganalyse). Her blir blod- og urinprøver analysert etter internasjonale prosedyrer. Prøvene testes for stoffer og metoder forbudt i henhold til WADAs dopingliste, og resultatene lastes opp i det elektroniske dopingkontrollprogrammet ADAMs.

For at et stoff eller metode skal bli satt på WADAs dopingliste må det oppfylle to av de tre følgende kriteriene:

• Det må være helseskadelig å bruke.
• Det må være prestasjonsfremmende.
• Det må bryte med idrettens verdier og anseelse.

Dopingliste revideres årlig. Det finnes også en overvåkningsliste med stoffer som ikke er forbudt, men som WADA vurderer å sette på dopinglisten om bruken øker i omfang.

Dopinglisten består av følgende stoffgrupper og metoder:

(Gruppeinndeling og benevning etter WADAs dopingliste.)

S0. Ikke godkjente stoffer

Ulike nye legemidler som enda ikke er godkjent for bruk.

S1. Anabole stoffer

Denne gruppen stoffer kalles også anabole steroider og er en samlebetegnelse på kunstig fremstilte varianter av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Bruk av anabole steroider gir blant annet økt muskelvekst, og vil ha en prestasjonsfremmende effekt i kraftidretter hvor muskelstyrke er en viktig prestasjonsbegrensende faktor. Brukt i mindre doser kan også testosteron og anabole steroider gi en prestasjonsfremmende effekt i andre idretter, gjennom å fremskynde restitusjonsprosessen. Bruk av anabole steroider kan gi alvorlige bivirkninger for både kvinner og menn. De mest kjente anabole steroidene er nandrolon, stanozolol og dianabol.

S2. Peptidhormoner, vekstfaktorer, relaterte substanser og mimetika

Dette er en gruppe hormonpreparater og vekstfaktorer, hvor de mest kjente er EPO og veksthormon (GH). Begge er kunstig fremstilte varianter av hormoner som finnes i kroppen, og som regulerer viktige fysiologiske prosesser i kroppen.

EPO regulerer produksjonen av røde blodlegemer som er den bestanddelen av blodet som transporterer oksygen rundt i kroppen. Bruk av EPO øker derfor blodets kapasitet til å transportere oksygen, kroppens maksimale oksygenopptak, og prestasjonsevnen i utholdenhetsidretter.

Veksthormon er et hormon som blant annet regulerer normalt lengdevekst hos barn og unge, muskelvekst og kroppens energiomsetning. Veksthormon brukes som dopingmiddel både for å øke muskelveksten, for å redusere fettprosenten og for å fremme restitusjon. Den prestasjonsfremmende effekten av veksthormon er omdiskutert.

S3. Beta-2 agonister

Beta-2-agonister er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som stimulerer beta-2-reseptorer. Stimuleringen av disse reseptorene fører til at blodårene utvider seg, at musklene slapper av, og at hjertefrekvensen øker. Beta-2 agonister brukes blant annet til å behandle astma, og er tillatt i terapeutiske doser dersom man har et medisinsk fritak.

S4. Hormon- og metabolske modulatorer

Dette er en gruppe stoffer med ulik virkning, men som har til felles at de påvirker hormonsystemet og kroppens energiomsetning. Noen brukes for å redusere bivirkningene ved bruk av anabole steroider, noen påvirker forbrenningen, mens andre bidrar til økt muskelvekst.

S5. Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler

Diuretika er dopingmidler som ikke er direkte prestasjonsfremmende, men som brukes for å skjule annen dopingbruk, eller for å gå ned i vekt i idretter der kroppsvekt er av betydning.

S6. Stimulerende midler

Stimulerende midler er en gruppe stoffer som påvirker sentralnervesystemet og som blant annet demper symptomene på tretthet og energimangel. Stimulerende midler var blant de første dopingmidlene som ble tatt i bruk. Kjente stimulerende midler som amfetamin, kokain og efedrin, blir både brukt for å klare å presse kroppen hardere under konkurranse, og for å gå ned i vekt i forkant av konkurranser.

S7. Narkotiske stoffer

Narkotiske stoffer er på dopinglista i første rekke fordi de bruk av disse stoffene er i strid med idrettens verdier, og fordi de er helseskadelige. Noen av dem kan ha en indirekte prestasjonsfremmende effekt gjennom å maskere smerte og symptomer på tretthet, men dette er lite dokumentert. Eksempler på narkotiske stoffer er morfin, heroin og metadon.

S8. Cannabinoider

Cannabionoider er et annen navn på ulike former for cannabis. Cannabis er på dopinglista i første rekke fordi bruk av narkotiske stoffer er i strid med idrettens verdier, og fordi de er helseskadelige

S9. Glukokortikoider

Glukokortikoider er en gruppe hormoner som er kjemisk nært beslektet med steroidhormoner, men som har en noe annen virkning. Glukokortikoider har en potent betennelsesdempende effekt, og brukes i behandlingen av blant annet leddgikt, astma, og eksem. Som dopingmiddel blir glukokortikoider i første rekke brukt for å fremme restitusjon. Bruk av glukokortikoider er tillatt i terapeutiske doser dersom man har et medisinsk fritak. De mest kjente preparatene er kortison og prednisolon.

P1. Betablokkere

Betablokkere er en gruppe legemidler som blant annet brukes til å behandle høyt blodtrykk. Betablokkere hemmer den stimulerende virkningen av adrenalin og noradrenalin på hjerte, blodårer og indre organer, og reduserer hjertets slagkraft og hjertefrekvensen. Som dopingmiddel brukes betablokkere for å senke hjerterytmen og redusere symptomene på stress i presisjonsidretter som skyting, golf og biljard. Betablokkere er kun forbudt i presisjonsidretter.

M1. Manipulering av blod og blodkomponenter

Med manipulering av blod- og blodkomponenter menes bloddoping. Dette inkluderer tapping og tilbakeføring av eget eller andres blod, og andre metoder for å manipulere blodet sammensetning. Bloddoping øker blodets evne til å transportere oksygen, bidrar til å øke det maksimale oksygenopptaket, og bidrar slik til å øke utholdenheten.

M2. Kjemisk og fysisk manipulasjon

Kjemisk og fysisk manipulasjon betyr å manipulere en avlagt prøve gjennom å forbytte eller sabotere prøven. Dette kan for eksempel bety å tilsette stoffer i prøven for å gjøre det vanskelig å spore forbudte stoffer.

M3. Gendoping

Gendoping er en samlebetegnelse på metoder og teknikker brukt for å øke den idrettslige prestasjonsevnen gjennom å overstyre en utøvers genetiske potensial. Gendoping skjer ved tilførsel av gener eller virus DNA, som transporterer ønskede genetiske elementer inn i kroppens celler, og slik bidrar til å øke den fysiske prestasjonsevnen.

• dopingkontroll
• doping – historie

• Antidoping Norge
• World Anti-Doping Agency (WADA)

Bahrke Michael S., Yesalis Charles E. Performance enhancing substances in sports and exercise. Human Kinetics, 2002.

Dimeo, Paul. A History of drug use in sport 1876–1976. Beyond good and evil. Routledge 2007.

Drange, Mads. Medaljenes pris. Dopingens moderne historie. Pax, 2017.

Hunt, Thomas M. Gleves, John. A Global History of Doping in Sport: Drugs, Policy, and Politics. Routeledge, 2015.