doping

Dette er stoffer som stimulerer sentralnervesystemet, for eksempel amfetamin og kokain. Stoffene øker utholdenheten ved å undertrykke kroppssignaler om overanstrengelse og reduserer tretthetsfølelsen. Bivirkninger er rastløshet, irritabilitet og aggresjon, med nedsatt vurderingsevne og økt risiko for å ta sjanser som følger. I store doser gir de risiko for plutselig død ved hard fysisk aktivitet, og de er dessuten vanedannende rusgifter. Stoffer som efedrin og adrenalin stimulerer hjerte-karsystemet og lungene. De øker hjertefrekvensen, blodgjennomstrømmingen i muskulaturen og oksygenopptaket i lungene. Stoffene finnes blant annet i lave doser i alminnelige, ofte reseptfrie, legemidler mot forkjølelse og astma.

Dette er vanedannende stoffer som morfin og metadon. De gir smertelindring og beroligende og avslappende effekter gjennom å virke på sentralnervesystemet. Mange virker også hostestillende. Bivirkninger er sløvhet, omtåkethet, kvalme og blodtrykksfall, ved store doser kan livsfarlige pusteproblemer oppstå. I lave doser finnes de i vanlige legemidler mot smerter og hoste.

Dette er det mannlige kjønnshormonet testosteron og lignende syntetiske stoffer kalt anabole steroider, for eksempel nandrolon og stanozolol. Stoffene øker muskelmassen raskt og gir større kraft og økt aggresjon. Forutsetningen er at stoffene inntas i store doser og over lang tid, slik at samlet inntak blir stort. Stoffene har etter hvert fått liten medisinsk betydning på grunn av mange farlige bivirkninger, blant annet for lever, nyrer, hud, hjerte-karsystemet, hormonbalansen med mer, samt psykiske bivirkninger, ofte med raserianfall og voldstendenser.

Hos menn kan bruk av anabole stoffer føre til redusert produksjon av sædceller, vannlatingsproblemer og impotens, hos kvinner til maskulinisering og menstruasjonsforstyrrelser, og hos ungdom til redusert lengdevekst. Stoffene er ofte vanedannende. Såkalte beta-agonister, for eksempel salbutamol og klenbuterol, er hormonlignende stoffer som finnes i lovlige inhalasjonspreparater mot astma. I større mengder har de også en muskeloppbyggende virkning og er forbudt.

Vanndrivende midler brukes mot høyt blodtrykk, hjertesvikt og væskeansamlinger i kroppen, for eksempel furosemid. I idrett blir de misbrukt til hurtig redusering av kroppsvekten i kroppsbygging og i idretter med vektklasser, samt å skjule spor etter andre forbudte stoffer ved fortynning av urinen.

Dette er hormoner som medvirker til kroppens regulering av mange livsviktige funksjoner.

HCG (humant choriongonadotropin) dannes i morkaken til kvinner under svangerskap, mens LH (luteiniserende hormon) dannes i hypofysen. Tilført menn øker disse hormonene egenproduksjonen av testosteron og vurderes i dopingsammenheng på samme måte som dette hormonet.

Antiøstrogene midler brukes blant annet for å hindre brystkjertelvekst hos menn som misbruker anabole steroider.

Kortikotropin (ACTH) produseres naturlig i hypofysen og øker produksjonen av blant annet kortisol, som demper virkningen av senebetennelser, overbelastede ledd og liknende. Misbruk kan føre til allergiske reaksjoner.

HGH (humant veksthormon eller somatotropin) produseres også naturlig i hypofysen. HGH gir økt muskel- og beinmasse hos individer i vekst. En utbredt oppfatning er at veksthormon også bidrar til økt muskelmasse hos voksne, men det foreligger lite forskning som underbygger dette. Bruk av HGH øker risikoen for diabetes, vekstforstyrrelser og hjertesykdom. Ved bruk av ulovlige veksthormonpreparater er det også en viss risiko for overføring av Creutzfeldt-Jacobs sykdom.

EPO (erytropoietin) produseres i nyrene og stimulerer til dannelse av røde blodlegemer. Ekstern tilførsel av EPO øker blodprosenten, noe som gir økt oksygenopptak og er gunstig i utholdenhetsidretter. En farlig bivirkning er økt risiko for blodpropp.

Dette er ekstra tilførsel av røde blodceller gjennom blodoverføring av tidligere tappet eget blod eller blod fra en annen person. Virkningen er den samme som av EPO (eller av høydetrening i tynn luft og opphold i høydehus), men på grunn av bivirkninger som for eksempel fare for økt blodtrykk, blodpropp og sykdomsoverføring, er bloddoping forbudt. PFC (perfluorkarboner) er en form for kunstig blod, stoffer med stor evne til å oppta, transportere og frigi oksygen. Injisering av PFC i kroppen er forbudt på linje med EPO og er forbundet med stor risiko.

Dette er metoder som benyttes til maskering av en urinprøve for å forandre bevisverdien av prøven. Metodene er blant annet forbytting av prøver, fortynning av prøver, hemming av nyreutskillelsen (for eksempel med stoffet probenecid), eller inntak av epitestosteron eller bromantan.

Alkohol og cannabis ansees i prinsippet ikke som dopingmidler, men er likevel forbudt i mange idretter. Det samme gjelder betablokkere, som brukes mot høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser og gir mindre skjelving. Bruk av lokalbedøvende midler ved idrettsskader er bare tillatt under streng medisinsk kontroll, det samme gjelder kortison og hydrokortison i blant annet øyedråper og astmamedisin.

Gendoping er en genteknologisk metode hvor man innfører fremmede eller manipulerte gener i utøverens kropp. Genene som settes inn, styrer produksjon av proteiner som har betydning for utholdenhet eller styrke.