analkløe

Hos små barn kan årsaken være småmark (Enterobius vermicularis). Hos personer som har vedvarende analkløe, er det ofte en underliggende tendens til psoriasis eller seboreisk eksem. Utløsende faktorer kan være varme, tette klær, løs avføring eller lokale forhold som hemoroider eller hudsprekker (fissurer). Når utslettet først har utviklet seg, kan det holdes ved like av vedvarende kløing som skader huden og kan føre til at huden blir fortykket, såkalt lichenisering. Kløingen bidrar til at utslettet og kløen opprettholdes, og eventuelt forverres.

Behandlingen retter seg mot å la huden få mulighet til å normaliseres. En bruker innledningsvis en kombinasjon av antibakterielle midler og kortisonkremer. Kalcinevrinhemmere kan også ha god effekt på denne tilstanden. Disse kan, i motsetning til kortisonkremer, brukes uten avbrudd i lang tid, noe som kan være avgjørende for å hindre tilbakefall. Behandlingen skal vare til kløen har gitt seg og huden er normalisert. Deretter bør en bruke midler som forandrer miljøet i hudområdet, for eksempel pudder eller en krem som har soppdrepende effekt. Ved tegn til tilbakefall er det viktig å være proaktiv, – gjenoppta behandlingen til kløen igjen er under kontroll. I noen tilfeller behandles analkløe med bløte røntgenstråler, også kalt grensestråler.

• kløe