Fissur, linjeformig fordypning, brukes i anatomien, særlig for sentralnervesystemet, for eksempel til å angi begrensningen av foldene i hjernebarken, dannelser i lillehjernen og ryggmargen.

Begrepet fissur brukes om tre ulike forhold:

  1. Spalteformet sår eller sprekk i hud eller slimhinne. Årsaken er ofte at vevet har mistet sin elastisitet pga. uttørring og eventuelt langvarig betennelse, for eksempel eksem, ofte på fingertupper, tær eller brystvorter. Analfissurer er sprekker i endetarmsåpningen. Årsaken til dette kan være eksem eller forstoppelse. Fissurer i munnvikene (fr.perléche, slikkesår) sees hos gamle som går med kronisk fuktighet i munnviken fordi det oppstår en hudfold der. Denne fuktigheten gir grobunn for Candida albicans (Candida). Hos yngre mennesker er bakgrunnen for fissurer i munnviken ofte atopisk eksem. Munnviksfissurer kan også oppstå ved mangelsykdommer, spesielt anemi.
  2. Benbrudd som ikke går igjennom hele knokkelen, men bare vises som en sprekk på et røntgenbilde.
  3. Anatomisk betegnelse på spalteformet fure eller kløft, f.eks. i hjernen, lungene, tungen og leveren.

    Foreslå endring

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.