fissur

Fissur, linjeformig fordypning, brukes i anatomien, særlig for sentralnervesystemet, for eksempel til å angi begrensningen av foldene i hjernebarken, dannelser i lillehjernen og ryggmargen.

Faktaboks

Uttale
fissˈur
Etymologi
av latin fissura, ‘sprekk, spalte’

Begrepet fissur brukes om tre ulike forhold:

  1. Spalteformet sår eller sprekk i hud eller slimhinne. Årsaken er ofte at vevet har mistet sin elastisitet pga. uttørring og eventuelt langvarig betennelse, for eksempel eksem, ofte på fingertupper, tær eller brystvorter. Analfissurer (latin: fissura ani) er sprekker i endetarmsåpningen. Årsaken til dette kan være eksem eller forstoppelse. Fissurer i munnvikene (fr.perléche, slikkesår) sees hos gamle som går med kronisk fuktighet i munnviken fordi det oppstår en hudfold der. Denne fuktigheten gir grobunn for Candida albicans (Candida). Hos yngre mennesker er bakgrunnen for fissurer i munnviken ofte atopisk eksem. Munnviksfissurer kan også oppstå ved mangelsykdommer, spesielt anemi.
  2. Benbrudd som ikke går igjennom hele knokkelen, men bare vises som en sprekk på et røntgenbilde.
  3. Anatomisk betegnelse på spalteformet fure eller kløft, f.eks. i hjernen, lungene, tungen og leveren.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg