kortisonkrem

Artikkelstart

Kortisonkrem er en vanlig brukt betegnelse på kremer som inneholder et kortikosteroid. Kortison finnes også i salveform, selv om kremer av kosmetiske hensyn benyttes mest. Dette er virkestoffer som demper betennelsesreaksjoner i huden, slik som ved blant annet eksem og psoriasis. Kortisonkremer brukes på huden. Kortison er et hormon som dannes i binyrebarken.

Faktaboks

Uttale
kortisˈonkrem
Også kjent som
steroidkrem

Da det første kortisonpreparatet til bruk på huden ble introdusert i begynnelsen av 1950-årene, revolusjonerte dette behandlingen av hudsykdommer. Senere er det utviklet en rekke andre preparater, det sterkeste med en effekt som er cirka 1000 ganger så sterk som effekten av hydrokortison.

Virkemåte

Kortisonpreparatene deles i fire grupper etter sin styrke, der gruppe 1 inneholder de svakeste og gruppe 4 de sterkeste preparatene. Effekten av de ulike preparatene bestemmes ved at man måler deres evne til å få hudens blodårer til å trekke seg sammen (kutan vasokonstriksjonstest).

Gruppe 1 preparater omfatter hydrokortison, som i handelen betegnes som Hydrokortison og Mildison. Typiske gruppe 2 preparater er desonid og hydrokortisonbutyrat, som selges som henholdsvis Apolar og Locoid. Disse brukes eksempelvis ved eksem hos barn og hos voksne over tynne hudpartier som ansikt og hudfolder. Ved mer uttalt betennelse, eksempelvis eksem, hos voksne benyttes gruppe 3 preparater, eksempelvis betamethasonvalerat (Betnovat) eller mometasonfuroat (Ovixan, Elocon). Et gruppe 4 produkt som clobetasolpropionat (Dermovat) brukes i helt spesielle tilfeller, gjerne forordnet av hudspesialist.

Kortisonpreparatenes viktigste effekt er at de demper betennelsesreaksjoner i huden, i stor grad uavhengig av hva som er årsak til betennelsen. Preparatene har derfor en symptomatisk effekt og har effekt bare så lenge de brukes. Likevel kan de være til stor hjelp ved hudtilstander der ikke annen behandling – eller tiltak rettet mot årsaken – kan gi helbredelse.

Bivirkninger

Kortisonpreparatenes bivirkninger er at huden kan bli tynn, gjennomskinnelig og skjør hvis for sterke preparater brukes for lenge. Ansiktshud, hudfolder og hud hos barn er mest utsatt, og skal vanligvis ikke behandles med sterkere preparater enn gruppe 2. Problemet unngås ved periodevis bruk, der behandling i én til fire uker etterfølges av en minst like lang periode uten behandling eller av vedlikeholdsbehandling med bruk av kortisonkrem et par ganger i uken.

En bivirkning ved bruk av kortisonkremer i ansiktet er et spesielt utslett som kalles perioral dermatitt, og som viser seg som små nupper og rødhet rundt nese og munn og eventuelt rundt øynene.

Langvarig bruk av sterke kortisonkremer kan føre til systemiske bivirkninger, slik man kan få når man tar kortisontabletter. Dette forutsetter imidlertid langvarig og betydelig overforbruk av preparatene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg