Ansiktsmaske, 1) maske som dekker nesen og munnen. Ansiktsmasken har en myk (ofte luftfylt) ytterkant, noe som gjør at den slutter tett til ansiktet uten at det oppstår luftlekkasje når den legges på plass med et fast trykk. Når en bruker tett ansiktsmaske, blir det mulig å tilføre 100 % oksygen i innåndingsluften. Man bruker ansiktsmaske først og fremst sammen med ventilasjonsbag for å ventilere pasienter i akuttsituasjoner, eller under innledningen av generell anestesi (se også overtrykksventilasjon). Ved kortere anestesier der pasienten puster normalt, kan man tilføre anestesigasser via ansiktsmaske under hele prosedyren. Se også anestesi.

2) Mer eller mindre tett maske som brukes til å tilføre ekstra oksygen, og dermed øke oksygeninnholdet i innåndingsluften hos våkne pasienter.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.