ansiktsutvikling

Hos fostre kan de første tegn til ansikt sees allerede i slutten av den første svangerskapsmåneden. Mellom 4. og 5. uke dannes det en rekke folder rundt den primitive munnen (stomodeum). Øverst er pannefolden, på sidene kommer overkjevefoldene og nedenfor er underkjevefolden. På begge sider av pannen kan en se vevsfortykkelser som senere skal bli til lukteorgan.

I slutten av 5. uke, når fosteret er 9–10 millimeter langt, danner det seg folder som skal bli nesens sideflater. Foldene i overkjeven er imidlertid ennå ikke sammenvokst, så ansiktet har fremdeles ikke særlig tydelige menneskelige trekk.

I 6. og 7. uke forandrer ansiktet seg sterkt, og det er i denne tiden at blant annet den mimiske muskulaturen dannes. Overkjevefoldene vokser mot hverandre, og nesefoldene smelter sammen. Fra denne sammensmeltede vevsmassen dannes overleppen. Mer av vevet trekkes inn mot ansiktets sentrum, og øynene, som i begynnelsen lå på sidene av hodet, finner etter hvert sin normale, fremoverrettede plass.

Omkring 10. uke har ansiktet fått sitt endelige mønster. Også nesen, som sammen med overkjeveanlegget besto av fem fremstikkende deler, er i prinsippet ferdig i denne tiden. Hvis delene ikke vokser sammen som normalt, oppstår det misdannelser som leppespalte (hareskår) eller ganespalte.

Utviklingen av ansiktet og hjernekassen styres i stor utstrekning av hjernens vekst inne i skallen. Før fødselen vokser hjernen meget raskt, og dette markerer seg på utsiden ved at pannen utgjør en stor del av ansiktet. Etter fødselen vokser hjernen langsommere, og størrelsesforholdet mellom de ulike delene av ansiktet blir etter hvert slik som hos voksne.