Anti-D immunglobulin er et konsentrat av immunglobulin fra humant plasma som inneholder et antistoff som reagerer spesifikt med D-proteinet i Rh-blodtypesystemet. Hvis man mangler D-proteinet kalles man Rh(D)-negativ.

Hvis en Rh(D)-negativ kvinne har født et Rh(D)-positivt barn, kan hun få en sprøyte med en liten mengde humant anti-D-immunglobulin innen 72 timer etter fødselen. I 80-90% av tilfellene vil hun da bli beskyttet mot å bli immunisert mot Rh-D-antigenet. I dag blir det i Norge og mange andre utviklete land også gitt en liten mengde humant anti-D-immunglobulin rundt 28. svangerskapsuke. Da beskyttes moren i minst 99% av tilfellene mot immunisering.

Dette har ingen konsekvenser for barnet under svangerskapet eller etter fødselen. For senere graviditeter kan det ha stor betydning ved å hindre at moren immuniseres mot Rh(D)-egenskapen. Det gjør at hvis moren igjen blir gravid med et Rh(D)-positivt foster, vil dette unngå å få sine erytrocytter brutt ned av anti-D fra moren. Slik sykdom kalles hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt (HSFN).

Den forebyggende behandlingen etter fødsel ble tatt i bruk i Norge i 1969. Den har gjort at mange mennesker som ellers ville ha dødd eller fått varige komplikasjoner, er født til et helt normalt liv. Den samlede effekten av forebyggingsprogrammet er ikke beregnet, men det er rimelig å anta at minst 1000 personer er reddet fra slike komplikasjoner og at immunisering er unngått hos 8-10 000 kvinner i Norge.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.