anti-D-immunglobulin

Hvis en RhD-negativ kvinne har født et RhD-positivt barn, kan hun få en sprøyte med en liten mengde humant anti-D-immunglobulin innen 72 timer etter fødselen. I 80-90 prosent av tilfellene vil hun da bli beskyttet mot å bli immunisert mot Rh-D-antigenet. I dag blir det i Norge og mange andre utviklede land også gitt humant anti-D-immunglobulin rundt 28. svangerskapsuke. Da beskyttes moren i minst 98 prosent av tilfellene mot immunisering. En dose med humant anti-D-immunglobulin rundt 28. svangerskapsuke har ingen konsekvenser for barnet under svangerskapet eller etter fødselen.

Mekanismen for beskyttelse mot immunisering er i hovedsak fjerning av blodceller fra fosteret som er kommet over i morens kretsløp før de rekker å utløse immunisering. I tillegg vil tilstedeværelse av anti-D-immunglobulinet i morens kretsløp føre til at kroppens immunrespons mor RhD bremses. Blodceller kan komme over i morens kretsløp både i tredje trimester og i forbindelse med fødsel.

For senere graviditeter har humant anti-D-immunglobulin stor betydning ved å hindre at moren immuniseres mot RhD-egenskapen. Det gjør at hvis moren igjen blir gravid med et RhD-positivt foster, vil dette unngå å få sine røde blodceller brutt ned av anti-D fra moren. Slik sykdom kalles hemolytisk sykdom hos foster og nyfødt (HSFN).

Den forebyggende behandlingen etter fødsel ble igangsatt i Norge i 1969. Den har gjort at mange mennesker som ellers ville ha dødd eller fått varige komplikasjoner, er født til et helt normalt liv. Den samlede effekten av forebyggingsprogrammet er ikke beregnet, men det er rimelig å anta at minst 1000 personer er reddet fra slike komplikasjoner og at immunisering er unngått hos 8000-10 000 kvinner i Norge.

• blodtype
• rhesusimmunisering
• Rh-systemet