Hemolyse, prosesser som medfører at røde blodceller lever kortere enn 120 dager. I de fleste tilfellene dreier det seg om aktiv ødeleggelse av røde blodceller. Bare unntaksvis skjer hemolysen mens røde blodceller sirkulerer (f.eks. ved ferskvannsdrukning, transfusjon av ABO-uforlikelig blod). I de fleste tilfellene foregår hemolysen etter at røde blodceller er blitt fanget i miltens sinusoider (ekstravaskulær hemolyse). Økt hemolyse kan skyldes defekter i de røde blodcellene (ofte arvelige) eller angrep utenfra (f.eks. antistoffer) som nesten alltid er akvirerte. Antistoff-mediert hemolyse kalles immunhemolyse og kan påvises ved Coombs' test.

Økt hemolyse vil oftest avspeile seg i endringer i andre blodparametere, som fall i haptoglobin, som binder fritt hemoglobin når det dannes ved hemolyse, økning i bilirubin pga. økt hemnedbrytning, økt antall retikulocytter som kompensasjon for tapet av røde blodlegemer, og som økt LD (melkesyre-dehydrogenase), som frigjøres i større mengde enn normalt ved økt nedbrytning av røde blodlegemer

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.