hemolyse

Erytrocytter (røde blodceller) illustrert sammen med enkelte leukocytter (hvite blodceller).
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Hemolyse er prosesser som medfører at røde blodceller lever kortere enn 120 døgn. I de fleste tilfellene dreier det seg om aktiv ødeleggelse av røde blodceller. Bare unntaksvis skjer hemolysen mens røde blodceller sirkulerer (for eksempel ved ferskvannsdrukning, transfusjon av ABO-uforlikelig blod). I de fleste tilfellene foregår hemolysen etter at røde blodceller er blitt fanget i miltens sinusoider (ekstravaskulær hemolyse). Økt hemolyse kan skyldes defekter i de røde blodcellene (ofte arvelige) eller angrep utenfra (for eksempel antistoffer) som nesten alltid er akvirerte. Antistoffmediert hemolyse kalles immunhemolyse og kan påvises ved Coombs' test.

Faktaboks

uttale:
hemolˈyse
etymologi:
gresk haima, ‘blod’ og lysis, ‘oppløsning’

Økt hemolyse vil oftest avspeile seg i endringer i andre blodparametere, som fall i haptoglobin, som binder fritt hemoglobin når det dannes ved hemolyse, økning i bilirubin på grunn av økt nedbrytning av hem, økt antall retikulocytter som kompensasjon for tapet av røde blodlegemer, og som økt LD (melkesyredehydrogenase), som frigjøres i større mengde enn normalt ved økt nedbrytning av røde blodlegemer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg