Antiseptikk er en metode eller behandling som er i stand til å drepe sykdomsfremkallende mikroorganismer, hovedsakelig bakterier. På operasjonsstuen er antiseptikken i dag i stor grad, men ikke helt, avløst av aseptikken. Eksempler på antiseptika er jod, fenol og kloramin.

Faktaboks

Uttale
antiseptˈikk
Etymologi
av gresk ‘forråtnelse’

Bruksområder

Antiseptikk handler hovedsakelig om å forebygge smitte ved å desinfisere overflater og utstyr som bør være sterilt ved inngrep og operasjoner. For å forebygge infeksjoner brukes enkelte antiseptika på hud og slimhinner i forkant av operasjoner.

Aseptisk teknikk er en videreutvikling av antiseptikken der en opprettholder sterile forhold gjennom mer omfattende hygieneprosedyrer. Det brukes blant annet autoklavering som steriliseringsteknikk.

Historie

Antiseptikken hadde sitt utspring i Louis Pasteurs teorier. Antiseptikk ble først brukt 1867 av den britiske kirurgen Joseph Lister, som derved revolusjonerte hele kirurgien. Joseph Lister utviklet og tok i bruk et desinfeksjonsmiddel med karbolsyre, og oppdaget at dette reduserte antall infeksjoner. I Norge ble antiseptikken innført 1889 av Julius Nicolaysen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg