Store medisinske leksikon
Desinfiserende midler, eller desinfeksjonsmidler, er en type antimikrobielle midler. De virker ved å drepe eller hemme vekst av mikroorganismer. Midlene brukes hovedsakelig til desinfeksjon av livløst materiale som instrumenter og utstyr. Enkelte desinfeksjonsmidler, som for eksempel etanol og klorheksidin, kan også brukes på hud og slimhinner. Desinfiserende midler er særlig viktig i helseinstitusjoner for hindre infeksjoner.
desinfiserende midler
Virkning
Hensikten ved bruk av desinfiserende midler er å fjerne eller redusere andelen av sykdomsfremkallende (patogene) organismer til et akseptabelt nivå. Midlene påvirker cellemembranene i mikroorganismene, enten ved å ødelegge dem eller ved å hemme viktige membranfunksjoner.
De fleste desinfiserende midlene påvirker imidlertid ikke endosporer, mykobakterier og biofilm.
Bruk
Desinfiserende midler benyttes blant annet i helseinstitusjoner, matindustrien, farmasøytisk og biomedisinsk industri, svømmebasseng og i drikkevann. Når desinfiserende midler benyttes på hud eller slimhinner kalles de for antiseptika.
Ulike desinfiserende midler har ulike bruksområder. Effekten avhenger som regel både av konsentrasjonen og virketiden. De fleste desinfiserende midler har økt effekt ved økt temperatur. Andre faktorer som kan påvirke den desinfiserende virkningen er blant annet pH, lys, vann og kontakt med organisk materiale eller andre kjemiske forbindelser.
Eksempler på kjemiske substanser som er blitt benyttet som desinfiserende midler er:
Bivirkninger
Desinfiserende midler kan være giftige og allergifremkallende. I Norge må alle desinfiserende midler godkjennes og registreres av Statens legemiddelkontroll.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.