Anemi, blodmangel, det vil si at for få erytrocytter (røde blodceller) sirkulerer rundt i kroppen. Et godt indirekte mål på antall erytrocytter er å måle konsentrasjonen av hemoglobin (Hb). Jernmangel er den vanligste årsaken til anemi.

Anemi defineres som reduksjon av Hb under nedre grense for pasientens alder og kjønn. En mann er anemisk når Hb faller under 13 g/100 ml, mens en kvinne er anemisk når Hb faller under 12 g/100 ml. Egentlig er anemi verken en diagnose eller sykdom. Anemi er et sykdomstegn. Legens oppgave er å finne årsaken til at pasienten er anemisk. Det kan være enkelt, for eksempel når pasienten har et blødende magesår. Men ofte er årsaken langt fra opplagt, og grundige undersøkelser er nødvendig.

Lett anemi viser seg ved uopplagthet og nedsatt utholdenhet. Ved en mer uttalt anemi er pasienten blek og lider av tretthet, søvnighet og noen ganger hodepine. Pasienten har en tendens til å bli svimmel (det svartner for øynene) og til å besvime. I alvorlige tilfeller får man hurtig puls, hjertebank, øresus og kortpustethet fordi hjertet prøver å bøte på oksygenmangelen ved å pumpe det oksygenfattige blodet hurtigere rundt.

Den gjennomsnittlige levetiden for de røde blodceller er cirka 120 dager. Hver time blir ni milliarder utslitte røde blodceller tatt ut av kretsløpet og brutt ned. Organismen danner normalt like mange nye blodceller i benmargen, der det meste av produksjonen av blodceller finner sted. Det skilles mellom flere hovedårsaker til anemi:

Ved en større blødning oppstår det en akutt mangel på blod. Blodtapet må erstattes umiddelbart, ellers går pasienten inn i en livstruende sjokktilstand, med blant annet kraftig blodtrykksfall. Ved akutte og større blødninger må tilstanden umiddelbart behandles med væsketilførsel, helst direkte inn i blodbanen (blodtransfusjon). Organismen kan ganske hurtig erstatte plasma med vevsvæske, som siver inn i blodårene, og den kan også hurtig råde bot på tapet av hvite blodceller og plasmaproteiner. Organismen kan imidlertid ikke øke sin produksjon av hemoglobin og røde blodceller hurtig. I en liter blod er det like mange røde blodceller som organismen normalt produserer på en måned. Derfor vil det i rekonvalesenstiden etter en alvorlig blødning påvises anemi som langsomt bedrer seg.

Det er karakteristisk at det i denne fasen kan påvises økt antall umodne røde blodceller (retikulocytter). En lignende, men kronisk betinget blødningsanemi kan skyldes sivende blødninger fra indre organer (for eksempel blødende magesår), sterke, langvarige menstruasjonsblødninger eller hemoroider.

Strålingsskader kan være årsaken til anemi av denne typen og dessuten til en rekke lidelser i benmargen, der produksjonen av normale blodceller er redusert eller har opphørt (leukemier og aplastiske anemier).

Dette er de mest alminnelige anemiene. Ved en mangelanemi har organismen underskudd på et eller annet stoff som er nødvendig for produksjonen av blodceller. Hit hører blant annet jernmangelanemi og megaloblastanemi.

Jernmangel er den vanligste årsaken til anemi som særlig rammer kvinner i fertil alder. Yngre kvinner har større behov for jern enn menn på grunn av det ekstra tapet gjennom menstruasjonsblodet. Videre krever graviditet og amming økt tilførsel av jern. Barn og ungdom i vekst har stort jernbehov i forhold til energiinntaket og kan derfor være i en viss faresone.

Norske undersøkelser tyder på at jernmangelanemi forekommer hos cirka fem prosent av yngre kvinner, hvilket er lavere enn for bare få tiår tilbake. Det er flere årsaker til den positive utviklingen, men den økte bruken av jerntabletter har nok størst betydning.

Jernmangelanemi er et langt alvorligere problem i u-land enn i i-land, både når det gjelder forekomst og grad. En generell matmangel med lavt jerninnhold fører til en anemi som kan forverres av kronisk mage-/tarminfeksjoner og innvollsormer.

Spørsmål om hvordan jerntilførselen best kan økes hos grupper som kan få for lite jern tilført gjennom kosten, er mye omdiskutert. Det er liten uenighet om at det viktigste tiltak må være å motivere til et økt forbruk av jernrike matvarer, først og fremst korn og sammalt mel. I Sverige blir siktet mel tilsatt jern, mens det i Norge bare er geitosten som er jernberiket. Jerntabletter til de som virkelig trenger ekstra tilskudd av jern, synes å være den beste løsningen i tillegg til et balansert normalt kosthold.

Diagnosen jernmangel stilles ved hjelp av blodprøver. Påvisning av lavt serumjern i kombinasjon med lav metning av transportproteinet transferrin betyr jernmangel. En annen metode er indirekte måling av kroppens jernlager ved å bestemme nivået av ferritin i blodet. Ferritin består av et kuleformet proteinhylster (apoferritin) som kan binde jern, og som derved lagrer jern i kroppen. Noe av ferritinet «lekker» ut i blodet, og mengden av ferritin i blodet korrelerer godt med kroppens jernlagre. Verdier under 10 μg i serum hos kvinner og 30 μg i serum hos menn kan oppfattes som tegn på jernmangel.

Megaloblastanemi skyldes at organismen ikke tar opp tilstrekkelig vitamin B12 eller folsyre fra tarmen. Det kan i sjeldne tilfeller skyldes ekstremt lavt innhold i kosten på grunn av spesielle kostvaner eller dårlig kosthold. Den mest kjente type megaloblastanemi er pernisiøs anemi som er en autoimmun sykdom kjennetegnet ved cellesvinn i magesekkens kjertellag (atrofisk gastritt), noe som fører til at magesekken mister evnen til å lage saltsyre og skille ut et spesielt protein – intrinsic factor – som er nødvendig for effektiv oppsuging av vitamin B12 i slutten av tynntarmen.

Utover de alminnelige symptomene på anemi kan pasientene få symptomer fra nervesystemet (nummenhet i hender og føtter), sviende tunge (rød og glatt) og gangforstyrrelser, som blir varige hvis ikke pasienten raskt får riktig behandling. I blodet finner man sterk reduksjon av antallet røde blodceller, og forholdsvis mange svært store røde blodceller.

Diagnosen stilles ved kombinerte undersøkelser av blod og benmarg, prøve fra magesekk og måling av vitamininnholdet i blod. Pernisiøs anemi opptrer vanligvis i voksen alder. Sykdommen førte tidligere til døden i løpet av få år (pernisiøs betyr 'ødeleggende'). Nå kan sykdommen behandles effektivt med en innsprøytning av vitamin B12 cirka hver tredje måned.

Hemolytisk anemi skyldes at de røde blodcellene går så fort til grunne at produksjonen ikke holder tritt med forbruket. Forsterket hemolyse (nedbrytning av blodceller) sees ved arvelig betingede strukturelle feil i røde blodceller, etter innsetting av kunstige hjerteklaffer, som bivirkninger til bruk av enkelte medikamenter og ved autoimmune tilstander. I nesten 1/3 av tilfellene påvises ingen sikker forklaring. Enkelte viktige anemityper passer ikke inn i denne inndelingen. Ved en rekke kroniske tilstander (infeksjoner, betennelser, immunopatier og kreft) påvises lett til moderat anemi (Hb 9–12 g/100 ml), der de enkelte røde celler kan ha normal størrelse og innhold av hemoglobin. Årsaken er ofte multifaktoriell (mangel på jern og vitamin B12 særlig på grunn av malabsorpsjon, eventuelt komplisert med økt hemolyse, nedsatt frigjøring av jern fra lagre, eller nedsatt produksjon av normale røde blodlegemer på grunn av grunnsykdommen og så videre). Det finnes også arvelig betingede feil i produksjonen av Hb.

Det finnes anemiformer som nedarves «vikende» (recessivt), og som skyldes arvelige feil ved blodfargestoffet hemoglobin. Én kategori av slike anemier (talassemi) er særlig hyppig i middelhavslandene, en annen (sigdcelleanemi) i Afrika.

Ved talassemi er produksjonen av hemoglobin defekt, og ved den alvorlige formen (thalassemia major) må pasienten jevnlig motta blodoverføringer eller gjennomgå en stamcelletransplantasjon. Ny teknologi har gjort det mulig å påvise om fosteret har arveanlegg for talassemi eller andre arvelig betingede feil i hemoglobinsyntesen. Begge foreldre til barn med talassemi i alvorlig form er bærere av et arveanlegg for defekt hemoglobin, men dette balanseres ved at disse personene også har et normalt arveanlegg for produksjon av hemoglobin. De føler seg sjelden særlig syke selv om de har moderat anemi (thalassemia minor). Gjennomsnittlig en firedel av barna til to anleggsbærere vil få sykdomsanlegget fra hver av foreldrene.

Det er viktig å huske på at anemi er et tegn på sykdom og ikke en sykdom i seg selv. Det er langt viktigere å finne årsaken til anemien enn straks å forsøke å heve nivået av hemoglobin (unntatt ved alvorlig, akutt blødning). All god diagnostikk starter med en samtale med pasienten etterfulgt av en grundig legeundersøkelse der man leter etter årsakene beskrevet ovenfor.

De forskjellige typene anemi kan foruten årsak deles inn etter utseendet på de røde blodcellene, særlig etter deres størrelse og farge (som avhenger av Hb-innholdet). Denne inndelingen er et viktig hjelpemiddel når man skal stille diagnosen. Ved noen typer anemi er blodcellene abnormt store (makrocytter), ved andre abnormt små (mikrocytter). De kan også ha normal størrelse (normocytter).

Ved inndelingen etter farge går man ut fra den såkalte fargeindeksen som bygger på forholdet mellom Hb og antallet røde blodceller. Hvis fargeindeksen er normal, er anemien normokrom (av gr. 'kroma, 'farge'). Ved forhøyet fargeindeks betegnes anemien som hyperkrom og ved lav indeks som hypokrom. Ved for eksempel jernmangelanemi er blodcellene små og bleke, og anemien beskrives som mikrocytær og hypokrom.

Andre størrelser som ofte beregnes hos pasienter med anemi er: 1) Erytrocyttenes gjennomsnittlige volum (MCV), som oppgis i femtoliter. (Referanseområde: 82–102 femtoliter.)

2) Erytrocyttenes gjennomsnittlige hemoglobininnhold (MCH), som oppgis i pikogram (pg). Referanseområde: 28–35 pg.

Foreslå endring

Kommentarer

15. desember 2015 skrev Kristin Granstøl

Hei!
Er det riktig at geitost er tilsatt jern?
- Kristin

16. desember 2015 svarte Andreas Tjernshaugen

Hei, ikke nå lenger. Myndighetene vedtok å slutte med dette i 2001, se f.eks. omtale i Tidsskrift for Den norske legeforening (2001): http://tidsskriftet.no/article/459670/ og artikkel i Nationen (2014): http://www.nationen.no/naering/tine-vil-ha-jernet-tilbake-i-brunosten/. Beste hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør

16. desember 2015 skrev Kristin Granstøl

Takk for svar! Det står i denne artikkelen at: "I Sverige blir siktet mel tilsatt jern, mens det i Norge bare er geitosten som er jernberiket." Dette fikk meg til å lure. :)

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.