Arteria renalis, eller «nyrearterien», er en kraftig, paret pulsåre i som i frontalplanet går horisontalt ut fra bukaorta i rett vinkel. Nesten en firedel av hjertets minuttvolum passerer gjennom den. Utgangsstedet ligger litt nedenfor arteria mesenterica superior, omtrent i høyde med 1.–2. lendevirvel. Den høyre arterien står litt lavere (og er noe lenger – omtrent 5 centimeter) enn den venstre, som følge av nyrenes og aortas posisjon, og går bak vena cava inferior, mens den venstre går bak bukspyttkjertelen (pancreas). Underveis avgir nyrearterien en ganske tynn gren (arteria suprarenalis inferior) til binyrene. Varianter kan forekomme relativt hyppig, blant annet med separate sidegrener til nyrepolene.

Faktaboks

Uttale

art'eria ren'alis

Etymologi

av latin: ren, 'nyre'

Også kjent som

nyrearterien

I nyrens sinus deler arterien seg vanligvis i to: en fremre del (ramus anterior) foran nyrebekkenet, og en bakre del (ramus posterior) bak nyrebekkenet. Dessuten avgår smågrener (rami ureterici) til første del av urinlederne (ureteres) og til nyrenes kapsel.

De store hiluskarene går inn i nyrevevet og deler seg i flere stadig mindre grener mellom nyrelappene (arteriae interlobares). De går i en bue (arteriae arcuatae) over nyrepyramidene, mellom margen og barken, og avgir radiære grener til smålappene (arteriae interlobulares).

Anatomisk nøkkelinformasjon:

  1. arteria suprarenalis inferior til binyrene,
  2. ramus anterior & posterior til nyrevevet,
  3. rami ureterici til urinlederne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg