Aorta, hovedpulsåren, vår største blodåre (ca. 25–35 mm i tverrmål). Aorta fører blodet fra hjertet og ut i kroppen. Den springer ut fra venstre hjertekammer og er her forsynt med tre halvmåneformede lommeklaffer (semilunarklaffer) som åpner seg for blodstrøm fra hjertet, men som lukker aorta for å hindre tilbakestrømning. Både åpningen og lukkingen skjer passivt ved trykkforskjeller på hver side av semilunarklaffene. Når hjertet trekker seg sammen (systole), pumpes blodet i venstre hjertekammer ut i aorta. Karveggene er elastiske og gir etter, slik at det blir plass til blodet som pumpes ut. Når hjertet slapper av (diastole), trekker muskulaturen i veggene seg sammen, derved blir det mindre forskjell på det diastoliske og det systoliske trykket. Blodet drives videre ut i kroppen i en stadig jevnere strøm på grunn av åreveggenes elastisitet.

Aorta dannes embryonalt (som resten av hjertet) av det mesodermale kimblad, og utgår fra det opprinnelige hjerterørets craniale del (bulbus cordis). Her dannes begynnelsen til både aorta og truncus pulmonalis, som adskilles ved dannelsen av det spiralformede septum aorticopulmonale (5.-6. fosteruke).

Fra venstre hjertekammer stiger aorta 5–6 cm skrått oppover mot høyre, mens den er inne i hjerteposen (pericard). Denne delen av hovedpulsåren kalles aorta ascendens (av lat. ascendere, 'stige opp'). Der den forlater hjertet, utvider den seg litt og avgir her de to koronar- eller kransarteriene som forsyner selve hjertemuskelen med blod. Like etter å ha passert gjennom hjerteposen, bøyer aorta seg i en bue bakover mot venstre (arcus aortae), over venstre luftrørsgren ved lungeroten. Hovedpulsåren bøyer deretter inn mot midten av brysthulen (mediastinum), mellom lungene, passerer spiserøret og følger venstre side av virvelsøylen nedover som aorta descendens (av lat. descendere, 'stige ned'). I overgangen mellom aortabuen og den nedstigende aorta er det et litt trangere parti av karet, isthmus aortae. Den delen av aorta som befinner seg i brystkassen, kalles også brystaorta (aorta thoracica).

Fra toppen av aortabuen går det tre store arterier til armene, halsen og hodet i denne rekkefølge: hals-arm-arterien (truncus brachiocephalicus), som straks deler seg til høyre arm (arteria subclavia dextra) og høyre side av halsen (arteria carotis communis dextra), halsarterien (arteria carotis communis sinistra) til venstre side av halsen, og venstre kravebensarterie (arteria subclavia sinistra) som forsyner venstre arm.

Den nedstigende aorta går gjennom en åpning i mellomgulvet til bukhulen. Her skifter den navn til bukaorta (aorta abdominalis). Hele veien nedover har den nokså symmetrisk avgitt grener til brystveggen og til bryst- og bukhulens organer. Helt øverst, like under mellomgulvet, avgir den en tykk, uparet gren (truncus coeliacus) som deler seg og forsyner lever, milt, magesekk og delvis bukspyttkjertelen. Litt lenger nede, i høyde med 1. lendevirvel, avgir bukaorta en annen uparet gren (arteria mesenterica superior) som forsyner tynntarmen og høyre del av tykktarmen. I omtrent samme høyde går det ut til hver side en tykk nyrearterie (arteria renalis), vannrett inn i nyreporten. Her går det også ut to lange, tynne arterier som følger aorta ned til kjønnskjertlene (testikler, eggstokker). At det er så lange blodkar til disse organene, skyldes at de dannes nær nyrene og i løpet av fosterutviklingen synker nedover. Under disse igjen avgir bukaorta en tredje uparet gren (arteria mesenterica inferior) til den venstre delen av tykktarmen samt endetarmen. Endelig deler bukaorta seg i de to tarmbensarteriene (arteriae iliacae communes) i høyde med 4. lendevirvel. Hver av dem deler seg igjen i to på hver side: en fremre del (arteria iliaca externa) til bena, og en bakre del (arteria iliaca interna) til bekkenbunnen og bekkenorganene. For sykdommer i aorta, se aorta-aneurisme, aortaforsnevring, hjertefeil.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.