Autoimmun hepatitt er en kronisk leverbetennelse av ukjent årsak, men hvor immunologiske og genetiske faktorer spiller inn. Sykdommen er langt vanligere hos kvinner enn hos menn.
Ofte begynner sykdommen i tenårene med tretthet og nedsatt allmenntilstand, men sykdommen kan også starte med typiske symptomer og tegn som ved akutt hepatitt (for eksempel kvalme, gulsott, smerter i leverregionen).
Diagnosen stilles ut fra klinikk og blodprøver. Man tar gjerne prøver for å se om det finnes autoantistoffer mot kjerneantigen og glatt muskulatur, og oftest også en vevsprøve av leveren. Ubehandlet vil pasientene i løpet av noen år utvikle levercirrhose (skrumplever). Hovedlegemiddelet i behandlingen av autoimmun hepatitt er kortisonpreparatet prednisolon, noen ganger kombinert med azatioprin. Behandlingen har hos de aller fleste god effekt og kan hos noen avsluttes etter et par år, mens andre må ha behandling livet ut.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.