autoimmune sykdommer

Antistoffer. Organismens evne til å utvikle immunitet skyldes særlig en type hvite blodceller som kalles lymfocytter. Lymfocyttene danner antistoffer mot fremmede stoffer (antigener) i organismen. Når en lymfocytt utsettes for et gitt antigen, reagerer den med vekst og dannelse av plasmaceller. Noen ganger danner lymfocyttene antistoffer mot kroppens eget vev, og da kan det oppstå autoimmune sykdommer.

antistoffer av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Autoimmune sykdommer er sykdommer som skyldes eller er preget av pasientens eget immunsystem. Immunsystemet er helt avgjørende for kroppens forsvar mot infeksjoner, og det kan sannsynligvis også ha en beskyttende funksjon mot utvikling av kreft.

Faktaboks

Uttale
autoimmˈune sykdommer

Immunsystemet fungerer som en del av kroppens renovasjonsvesen ved å eliminere fremmede celler og stoffer. Noen ganger kan imidlertid immunsystemet angripe kroppens eget vev. Det oppstår derved immunitet mot en selv, altså autoimmunitet, og dette er med på å forårsake eller prege sykdomsbilder. Slike sykdommer kalles autoimmune sykdommer, og de kan gi symptomer fra forskjellige organer, avhengig av hvor i kroppen immunsystemet angriper.

For eksempel regnes visse typer hemolytiske anemier, type 1-diabetes, leddgikt og noen bindevevssykdommer som autoimmune sykdommer. Ved forskjellige teknikker kan en da påvise antistoffer eller immunkompetente celler i de aktuelle organene som et uttrykk for at immunsystemet forårsaker vevsskade.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg