brystbevarende operasjon

Operasjonen gjøres vanligvis i generell anestesi (narkose), og kun unntaksvis i lokalbedøvelse. De fleste pasientene kan opereres dagkirurgisk med poliklinisk oppfølging.

Det er et alternativ å fjerne hele brystet (mastektomi), men brystbevarende operasjon foretrekkes der det er teknisk mulig å fjerne kreftforandringene med et kosmetisk akseptabelt resultat. Det betyr at størrelse og lokalisering av kreftforandringene og størrelse på brystet har betydning for valg av operasjonsmetode. Hvis vevsdefekten i brystet blir stor, kan man løsne noe kjertelvev delvis slik at det kan fylle sårhulen.

For å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen i brystet, får pasientene strålebehandling mot brystet enten under operasjonen eller noen uker etterpå. Brystbevarende operasjon (med strålebehandling) og mastektomi har samme prognose, og derfor velger man vanligvis brystbevarende operasjon der dette er mulig.

Hos noen pasienter vil det ved undersøkelse av det utskårne vevet vise seg at det er for kort avstand fra kreftcellene til skjærekanten. Da blir det nødvendig med en ny operasjon for å få større marginer rundt kreftforandringene. I noen av disse tilfellene gjøres mastektomi, men oftest kan man fortsatt gjøre brystbevarende operasjon.

Ved brystkreftoperasjoner fjernes vanligvis lymfeknuter i armhulen i samtidig. Dersom det ikke er påvist spredning til lymfeknuter før operasjonen, gjøres vaktpostdiagnostikk. Der det er påvist spredning i nærliggende lymfeknuter, gjør man aksilledisseksjon som er et mer omfattende inngrep.

• brystene
• brystkreft
• mastektomi
• aksilledisseksjon
• vaktpostlymfeknute