Vaktpostlymfeknute er den første lymfeknuten som mottar lymfe fra en kreftsvulst. Spredning via lymfebaner fra en kreftsvulst for eksempel i brystet, går først til en enkelt lymfeknute i armhulen. Det er denne som kalles vaktpostlymfeknuten.

Vaktpostlymfeknute brukes rutinemessig ved brystkreftkirurgi. Den har spart tusenvis av pasienter for et unødvendig stort aksilleinngrep med påfølgende komplikasjoner. Metoden benyttes også ved noen andre kreftformer.

Det er mulig å lokalisere denne lymfeknuten ved hjelp av enten radioaktivt merket stoff og/eller blåfarge sprøytet inn i brystet. Radioaktiviteten og blåfargen følger lymfebanene til vaktpostlymfeknuten som da blir radioaktiv og blåfarget. Ved hjelp av et håndholdt apparat (gammaprobe) kan kirurgen påvise hvor det er ansamlet høy radioaktivitet i armhulen og derved legge et snitt i huden her og ta ut lymfeknuten.

Den blåfargede lymfeknuten bidrar til at kirurgen lettere finner vaktpostlymfeknuten. Noen ganger kan det forekomme mer enn en vaktpostlymfeknute. Lymfeknuten sendes til nærmere undersøkelse hos patolog, som kan avgjøre om det foreligger kreftspredning til lymfeknuten eller ikke. Dersom det ikke er spredning, er det ikke nødvendig å fjerne alle lymfekjertlene i armhulen. Er det spredning til vaktpostlymfeknuten, vil det på basis av utbredelsen av spredningen, vurderes å gjøre en aksilledisseksjon. Uansett, skal det gis strålebehandling mot armhulen dersom det påvises spredning av kreft dit.

Metoden er trygg og benyttes nå ved de aller fleste brystkreftoperasjoner. Den ble tatt i bruk i Norge ved brystkreft i 2000. Hos omtrent en fjerdedel av alle som opereres for brystkreft, vil det være spredning til vaktpostlymfeknuten. Ikke alle med spredning til vaktpostlymfeknuten, vil trenge aksilledisseksjon med fjerning av alle lymfeknutene i armhulen. Nå er det bare ca. 10 prosent av alle med brystkreft som behøver aksilledisseksjon. Før 2000 ble alle med brystkreft operert med denne operasjonsmetoden. Armhulekirurgi vil hos ca. 20 prosent kunne gi ubehag i form av smerte, redusert hudfølelse og hevelse i armen (lymfødem).

Metoden har også vært benyttet for å påvise spredning fra malignt melanom (føflekkreft) på armer eller ben til armhule eller lyske. Metoden kan også benyttes ved noen andre former for kreft, men har hatt størst betydning for brystkreft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.