Vaktpostlymfeknute, den første lymfeknuten som mottar lymfe fra en kreftsvulst. Det er vist at spredning via lymfebaner fra en kreftsvulst f.eks. i brystet, først går til en enkelt lymfeknute i armhulen. Det er nå mulig å lokalisere denne lymfeknuten ved hjelp av enten radioaktivt merket stoff og/eller blåfarge sprøytet inn i brystet. Ved hjelp av et apparat (gammaprobe) kan kirurgen påvise hvor det er ansamlet høy radioaktivitet i armhulen og derved legge et snitt i huden her og ta ut lymfeknuten. Blåfarge vil også kunne ansamle seg i denne lymfeknuten. Lymfeknuten kan sendes til nærmere undersøkelse hos patolog, som kan avgjøre om det foreligger kreftspredning til lymfeknuten eller ikke. Dersom det ikke er spredning, kan pasienten unngå å fjerne alle lymfekjertlene i armhulen. Er det spredning til denne noden, anbefales det at lymfekjertlene i armhulen tas ut.

Metoden er trygg og benyttes nå ved de aller fleste brystkreftoperasjoner. Hos ca. en fjerdedel av alle som opereres for brystkreft, vil det være spredning til vaktpostlymfeknuten. Disse blir operert med aksilletoilette (fjerning av alle lymfekjertler i armhulen). Armhulekirurgi vil hos en del pasienter kunne gi ubehag i form av smerte, redusert hudfølelse og hevelse i armen (lymfødem).

Metoden har også vært benyttet for å påvise spredning fra malignt melanom (føflekkreft) på armer eller ben til armhule eller lyske. Det pågår utprøving av metoden i forbindelse med andre lokaliseringer av kreft, f.eks. i skjoldbruskkjertelen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.