Ribbensbrudd.

Ribbensbrudd. Skjematisk fremstilling av forskjellige typer skader i brystkassen.

Av /KF-arkiv ※.

Ribbeinsbrudd er brudd av ett eller flere ribbein, vanligvis fjerde til syvede ribbein. Ribbeinsbrudd er forholdsvis vanlig.

Faktaboks

Også kjent som
fractura costaeribbensfraktur

Årsaker

Ribbeinsbrudd skjer vanligvis i forbindelse med et traume mot brystveggen. Det kan være i form av et direkte slag eller støt mot ribbeina eller indirekte ved en sammentrykning av brystveggen. Eldre mennesker med uttalt osteoporose kan pådra seg ribbeinsbrudd ved kraftige hosteanfall eller brå bevegelser. Alvorlige ribbeinsbrudd ses oftest i forbindelse med høyenergitraumer, som for eksempel i trafikkulykker.

Symptomer

Ribbeinsbrudd gir sterke, bevegelsesrelaterte smerter. Det er vanligvis smertefullt å klemme forsiktig rett over bruddstedet. Man kan også få indirekte smerter, der det gjør vondt ved bruddstedet om brystkassen klemmes sammen et stykke fra bruddet.

Pasientene vil ofte (bevisst eller ubevisst) holde brystkassen mest mulig i ro for å unngå smerte. Mange puster derfor overflatisk og unngår å hoste. Det gir dårlig utlufting av lungene, med risiko for lungebetennelse. Dersom tre eller flere ribbein er brukket på flere steder, vil brystkassen bli ustabil med paradoksal respirasjon (brystveggen går inn når pusten trekkes inn og ut når pasienten puster ut). Dette kalles «flail chest», og er en livstruende tilstand.

Diagnose

Ribbensbrudd

Brudd i 5. 6. og 7. ribben hos en 40 år gammel mann. Det kan være vanskelig å se ribbensbrudd på røntgen, og diagnosen stilles vanligvis klinisk. I dette tilfelle ble røntgen tatt for å utelukke andre tilstander.

Av .

Vanlige ribbeinsbrudd etter lavenergiskader er en klinisk diagnose, og røntgen er ikke nødvendig. Det er ikke alltid mulig å se ribbeinsbrudd på et vanlig røntgenbilde av brystkassen, og fravær av synlig brudd på røntgen utelukker ikke diagnosen. En god klinisk undersøkelse vil derimot gi diagnosen. Røntgen kan imidlertid være indisert for å utelukke andre tilstander.

Behandling

Som regel vil bruddendene ikke forskyves i forhold til hverandre, og bruddet vil gro av seg selv. Smertene kan vare i tre uker, av og til lenger. Mange pasienter forteller om en forverring av smertene første uke, med en smertetopp etter sju til fjorten dager. Behandlingen er i hovedsak smertelindring, for å sikre at pasienten kan trekke pusten godt og redusere risikoen for lungebetennelse. Paracetamol eller andre smertestillende tabletter er vanlig å bruke.

Bandasjering av brystkassen er ikke aktuelt. Det begrenser brystveggens mulighet til å bevege seg, og øker risikoen for lungebetennelse på grunn av dårlig ventilasjon av lungene.

Ustabile brudd behandles etter vanlige retningslinjer for behandling av traumepasienter. Det kan være aktuelt med thoraxdren for å tappe lungesekken for blod eller luft. Dersom ventilasjonen er for dårlig, kan det være aktuelt med respiratorbehandling.

Komplikasjoner

De fleste ribbeinsbrudd gror uten komplikasjoner.

Fordi mange vil puste overflatisk og la være å hoste, vil lungene fylles dårligere med oksygen og sekret samles i lungene. Lungebetennelse (pneumoni) er derfor ikke en uvanlig komplikasjon ved ribbeinsbrudd. Dersom bruddendene glir fra hverandre, kan de skade omkringliggende strukturer. Dette kan føre til pneumothorax, hemothorax og lungekontusjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Morten Mikalsen

Hei håper det er greit å kommentere. Skulle ikke atelektase vært nevnt som en mulig komplikasjon? (Jacobsen, s.541) Jacobsen, D. & Toverud, K. C. (2017). Sykdomslære : indremedisin, kirurgi og anestesi (3. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

skrev Per-Henrik Randsborg

Jo, det kan man argumentere for. Atelektase (sammenfall av lungevev) skyldes som regel økt slimdannelse i bronkiene, som man ser ved pneumonier og bronkitter. Pneumoni er jo en kjent komplikasjon etter ribbensbrudd, så indirekte vil man kunne se atelektase etter ribbensbrudd også.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg