Depotpreparater er preparater som er fremstilt slik at de avgir legemiddelet litt etter litt. Ofte heter disse legemidlene «retard», «long» eller «depot». Dette gir en jevn virkning over lengre tid, som gjør det mulig å dosere legemiddelet kun en gang om dagen eller sjeldnere. For de fleste depotpreparater vil virkningen komme tregere enn for preparater som frigir alt legemiddel på en gang.

Depottabletter og depotkapsler skal i utgangspunktet svelges hele for å bevare den langtidsvirkende effekten. Depotpreparater til injeksjon under huden eller i muskulaturen avgis til blodet litt etter litt over uker til år. I de første dagene avgir de fleste depotpreparatene av denne typen større mengder av legemidlet, derfor blir bivirkningene oftest størst i starten av behandling med slike preparater. Noen depotpreparater er utformet som plastre som avgir legemidlet kontrollert over dager. Eksempler på slike plastre er hormonplastre og smerteplastre. 

Eksempler på legemidler som er godt egnet som depotpreparater:

  • Legemidler med kort halveringstid 
  • Legemidler som gir bivirkninger ved høye konsentrasjonstopper 
  • Legemidler til vedlikeholdsbehandling, for å redusere doseringshyppigheten, for eksempel innenfor psykiatrien og eldre legemiddelbrukere 
  • Legemidler med høy fettløselighet, for eksempel for å kunne trekke gjennom huden (depotplastre) 
  • Legemidler med en liten forskjell mellom den terapeutiske og den giftige dosen (smal terapeutisk indeks

Depotpreparater brukes for å nedsette doseringshyppigheten, dette gjør det enklere å huske å ta legemidlet og bedrer dermed etterlevelsen (compliance). Jevn konsentrasjon av legemiddelet gjennom døgnet gir i mange tilfeller bedre kontroll over sykdom og symptomer i tillegg til færre bivirkninger. Dersom et legemiddel har kort virkningstid (halveringstid), må det tas ofte hvis målet er å gi jevn effekt.

En mulig ulempe med depotpreparater er at legemidlet ikke kan stoppes på samme måte som hurtigvirkende preparater dersom det skulle oppstå problemer, for eksempel bivirkninger.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.