Tablettdeler
Noen tabletter har delestrek og kan deles for eksempel ved hjelp av en tablettdeler.
Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.

Tablett er en legemiddelform beregnet til å tas gjennom munnen (peroralt). Tabletter inneholder legemidler i dosert mengde. De fremstilles vanligvis ved komprimering av virkestoffet (selve legemiddelet) og egnede hjelpestoffer.

Faktaboks

Uttale
tablˈett
Etymologi
av latin tabula, ‘tavle’

Hjelpestoffer kan være fyllstoffer, bindemidler, glattemidler og sprengmidler. Fyllstoffer brukes for å bygge opp selve tablettene, slik at de får en viss størrelse og man enkelt kan håndtere dem. Bindemidler og glattemidler hjelper til slik for at tablettproduksjonen blir vellykket og sprengmiddel gjør at tabletten raskere løser seg opp.

Det finnes flere typer tabletter.

Form

Blister
Tabletter kommer ofte i blisterpakninger. Det vil si plastbrett med rom til enkelttabletter og en aluminiumsfolie over.
Blister
Av /Shutterstock.

De fleste tabletter er runde med plane flater og skrå kanter, men de kan også være avlange. De kan ha delestrek, slik at de er lette å dele. Noen tabletter har et overtrekk (drasjering), for eksempel av sukker eller cellulose for å gjøre tablettene enklere å svelge samt dekke over vond smak. Drasjering kan også benyttes til å kontrollere eller forsinke frisettingen av virkestoffet. Hvis for eksempel overtrekket ikke er løselig i magesyren, vil ikke tabletten løse seg opp før den komme ned i det mer basiske/mindre sure miljøet i tarmen.

Tabletter er pakket i blister eller bokser og bør oppbevares tørt.

Opptak i kroppen

Virkestoffet i tabletten kan virke lokalt (i munnen, magesekken, tarmen) eller absorberes gjennom slimhinnen over i blodbanen for å gi en effekt i hele kroppen (systemisk). Det meste av all absorpsjon foregår i tynntarmen. Blodet fra tarmen går via portvenen til leveren og her kan virkestoffet i større eller mindre grad brytes ned av enzymer. Dette kalles førstepassasjemetabolisme.

Typer

Depottabletter

Depottabletter er laget slik at virkestoffet frigis og absorberes gradvis for at man skal oppnå en jevn virkning over tid (depotpreparater). På den måten kan en redusere hvor ofte man trenger å ta tablettene i løpet av en dag og dermed gjøre det lettere for pasienten å ta legemidlet sitt riktig. Depotpreparater har ofte betegnelser som «duretter», «depot», «retard» eller «prolongatum» knyttet til navnet. Mange bruker de engelske betegnelsene slow release eller sustained release på denne typen preparater. Legemidler mot høyt blodtrykk er ofte formulert som depotabletter.

Tabletter med modifisert frisetting

Tabletter med modifisert frisetting er tabletter fremstilt med spesielle hjelpestoffer eller ved en spesiell prosedyre, som modifiserer hastigheten, tidspunktet for eller stedet hvor legemidlet frisettes. For eksempel kan en designe tabletten slik at virkestoffet ikke frisettes før tabletten kommer i kontakt med bakteriene i tykktarmen. På denne måten kan man gi lokalbehandling av for eksempel betennelsestilstander i tykktarmen og man kan unngå bivirkninger på andre deler av tarmen.

Enterotabletter

Enterotabletter har et beskyttende lag som fører til at de først løses opp i tarmen der miljøet er nøytralt eller basisk, og ikke i magesekkens sure miljø. Dette kan en få til ved å drasjere hele tabletten eller hvert enkelt granulat som tabletten er laget av med et overtrekk som ikke er løselig i surt miljø. Grunnen til at oppløsning i tarmen er ønskelig, kan være at virkestoffet ødelegges av den sure magesaften, eller at det kan skade slimhinnen i magesekken. Slike preparater har ofte betegnelser som «entero», «EN» eller bare «E» knyttet til navnet. Noen bruker den gresk-engelske betegnelsen enterosoluble på disse preparatene.

Depottabletter, tabletter med modifisert frisetting og enterotabletter må ikke deles eller knuses uten at det uttrykkelig kommer fram at det er i orden, for eksempel ved at tabletten er utstyrt med delestrek. Hvis en depottablett knuses, kan effekten bli for kraftig fordi en for stor dose av virkestoffet absorberes på én gang. Dersom en enterotablett knuses, kan virkestoffet bli ødelagt, eller den beskyttende virkningen på magesekken bli borte. Man bør spørre på apoteket dersom man er i tvil om depottabletter eller enterotabletter kan deles eller knuses.

Resoribletter

Resoribletter
Resoribletter kan legges under tungen og legemiddelet tas opp gjennom slimhinnen.
Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.

Resoribletter er lettløselige tabletter. De legges under tungen og løses opp der. Virkestoffet absorberes gjennom munnslimhinnen, og effekten inntrer raskt. På denne måten unngår legemiddelet den sure magesaften, som ofte ødelegger virkestoffene i resoribletter. Ved å tas opp i munnslimhinnen unngår legemiddelet også førstepassasjemetabolisme som kan gjøre at virkestoffene brytes ned i leveren. Nitroglyserin mot hjertekrampe er et eksempel på denne typen tabletter.

Brusetabletter

Brusetablett
Brusetabletter inneholder blant annet hjelpestoffene natron og sitronsyre. Når disse kommer i kontakt i vann, lages det kullsyre.
Brusetablett
Av /Shutterstock.

Brusetabletter skal løses i vann eller annen væske før inntak. De fleste brusetablettene inneholder natron (natriumhydrogenkarbonat) og sitronsyre. I reaksjon med vann reagerer natron med sitronsyre og danner vanlig kullsyre som gjør at væsken bruser. Siden virkestoffet er oppløst før det kommer ned i magesekken, vil legemiddelet tas raskt opp og virkningen kommer derfor også raskt. Dette gjør at brusetabletter kan være et godt alternativ når du for eksempel ønsker rask smertelindring.

Oppløselige eller dispergerbare tabletter

Disse tablettene er også beregnet til å løses eller dispergeres (finfordeles) i vann før de tas, men de bruser ikke slik som brusetablettene. Disse vil også gi potensielt raskere effekt enn en ordinær tablett og kan være gode alternativer der pasienten har problemer med å svelge hele tabletter.

Sugetabletter

Sugetabletter inneholder legemidler i dosert mengde og er vanligvis beregnet til å suges på. Under sugingen vil tabletten langsomt løses opp og virkestoffene kommer i kontakt med slimhinnen lokalt i munnen og svelget. Fluortabletter er et eksempel på tabletter som er formulert som sugetabletter.

Smeltetabletter

Smeltetabletter er frysetørrede preparater eller tabletter med hurtig frisetting av legemidlet. De er beregnet til å plasseres på tungen eller eventuelt oppløses i vann før inntak. Smertestillende og febernedsettende midler til barn er ofte laget på denne måten, siden effekten ikke er avhengig av at barnet får til eller vil svelge hele tabletter.

Tyggetabletter

Tyggetabletter skal tygges før de svelges. Tyggingen gjør at tabletten deles opp i små deler slik at virkestoffet blir raskere fordelt i magesaften, i motsetning til en vanlig tablett som ikke tygges. Tyggetabletter ofte blir brukt til vitaminpreparater, spesielt til mindre barn samt til syrenøytraliserende midler som et alternativ til miksturer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg