galleblæren

Galleblære. De ekstrahepatiske galleveiene delvis gjennomskåret.

Galleblære. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Galleblære. Tegning av galleblæren, sterkt forstørret.

Galleblære. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Galleblæren er et pæreformet hulorgan som ligger på leverens nedre bakflate og er festet til den med bindevev.

Faktaboks

Også kjent som
vesica fellea eller vesica biliaris

Størrelse

Galleblæren er omtrent 8–10 cm lang og rommer 30–100 ml.

Funksjon

Den mottar galle, som blir produsert i leveren, via levergangen og galleblæregangen. Galleblæren lagrer og konsentrerer galle. Gjennom galleblæregangen og den store gallegangen blir gallen tømt ut i tolvfingertarmen etter behov. Dette skjer ved at spesielle celler i tarmveggen «leser» mengden av fett i tarminnholdet, og sender hormonelle signaler (kolecystokinin) som får muskulaturen i galleblæreveggen til å trekke seg sammen. Galleblæren kommer dermed til å virke som en ekspansjonstank.

Utsiden er glatt og delvis dekket av bukhinnen. Slimhinnen på innsiden er sterkt foldet med høyt sylinderepitel utstyrt med små utvekster på overflaten (mikrovilli). Det gjør overflaten på innsiden av galleblæren stor, slik at resorpsjonen av vann og dermed konsentrasjonen av galle øker betydelig, opptil fem til ti ganger. Den grønne, gjenværende gallen inneholder gallefargestoffer, gallesyrer, kolesterol og mineraler.

Galleblæren er ikke livsnødvendig, og den blir ofte fjernet kirurgisk i forbindelse med for eksempel gallestein.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg