Ektoderm er det ytterste av fosterets tre kimblad. Ektodermcellene utvikler seg til det ytterste laget i huden (epidermis) med tilhørende hudorganer (hår, svettekjertler og negler), epitelet i nese- og munnhulen samt nervevevet. Også linsen i øyet har ektodermalt opphav.
På åttende dag under utviklingen av den befruktede eggcellen, under implantasjonen i livmorhulen, oppstår den første differensieringen i det som på dette tidspunktet kalles embryoblasten. Den deles gradvis i to lag av en dobbel celleplate, embryonalplaten, hvor det sylindriske cellelaget som blir liggende inn mot livmorveggen kalles epiblast. Direkte under dette, mot livmorhulen, dannes et mer avflatet cellelag som kalles som hypoblast. Ved begynnelsen av tredje svangerskapsuke dannes det en fure i epiblastlagets «hale». Herfra vandrer det celler som trenger inn mellom epi- og hypoblastcellene, hvorav de fleste danner et tredje, midtre lag: mesoderm. Når denne cellevandringen, som kalles gastrulasjon, er avsluttet rundt 17. dag, betegnes det opprinnelige epiblastlaget som ektoderm.
Hos primitive dyregrupper kan dette avvike fra den vanlige organinndelingen. For eksempel vil «skjelettet» hos virvelløse dyr (leddyr og bløtdyr) være ektodermalt. Nesledyr består bare av ektodermale celler.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.