Diabeteskoma, bevisstløshet som skyldes for lav eller høy konsentrasjon av glukose i blodet (blodsukker) hos en person med diabetes mellitus.

Ved koma på grunn av høyt blodsukker er tilstanden ofte preget av inntørring (se dehydrering, hypovolemi), noe som skyldes at personen har tapt store mengder med væske gjennom urinen på grunn av det høye blodsukkeret (osmotisk diurese). Pasienten har i tillegg ofte en svært dyp ventilasjon (Kussmauls respirasjon) som skyldes økte syremengder i blodet (ketoacidose).

Behandlingen av diabeteskoma består primært i at man sørger for at pasienten har fri luftvei.

Ved koma på grunn av lavt blodsukker (hypoglykemi) må pasienten umiddelbart få behandling som øker blodsukkeret. Den kan gis i form av en subkutan injeksjon av hormonet glukagon eller ved å gi konsentrert glukose intravenøst.

Ved koma på grunn av høyt blodsukker (hyperglykemi) må en erstatte tapt væske med intravenøs væsketilførsel, og dessuten gi insulin mens en kontrollerer at pasientens blodsukker ikke synker for raskt. Et blodsukker som synker for raskt, skaper fare for hjerneødem. Tilførsel av basiske løsninger for å motvirke eventuell ketoacidose gis vanligvis bare ved pH-verdier under 7,10. Dette skyldes at insulinbehandlingen i seg selv gradvis vil minske acidosen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.