Hjerneødem, unormalt mye væske i hjernevevet (se hjernen).

Tilstanden kan ha flere ulike årsaker. For eksempel kan den utvikle seg etter en alvorlig hodeskade. Dette viser seg ved at blodtrykket stiger mens pulsen blir langsommere. I de alvorligste tilfellene blir det også temperaturforhøyelse og forandringer i åndedrettet. Tilstanden blir da livstruende.

Ved romoppfyllende sykdomsprosesser i hjernen, slik som hjernesvulster og blødninger, kan det finnes mer lokaliserte former for hjerneødem.

Ved hjerneødem foreligger det økt hjernetrykk, som kan påvises ved måling av trykket i cerebrospinalvæsken. Dette gjøres ved at man stikker en nål inn i subaraknoidalrommet nedenfor ryggmargen i korsryggregionen.

Ved siden av å gi et økt direkte hjernetrykk, som i og for seg er meget alvorlig, er ødemet i hjernen annerledes enn ødem ellers i kroppen, hvor væsken samler seg opp i spaltene mellom cellene. Ved hjerneødem hoper væsken seg i stor utstrekning opp også inni cellene. Alvorlig hjerneødem må derfor behandles. Behandlingen rettes mot årsaken. Imidlertid er det også viktig å redusere den livstruende hevelsen i hjernevevet.

For eksempel kan pasienten kan legges i respirator for å øke respirasjonen. Dermed nedsettes blodets karbondioksidinnhold, og oksygenmengden øker. Dette minsker hjerneødemet. I denne forbindelse skal nevnes at oksygenmangel i blodet fører til hjerneødem. Ødemet kan også behandles med glukokortikoider (dexametason), vanndrivende midler (diuretika) eller med medikamenter som øker blodets osmotiske trykk. Dermed trekkes væske ut fra hjernen. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.