Hjerneødem, unormalt mye væske i hjernevevet (se hjernen).

Tilstanden kan ha flere ulike årsaker. For eksempel kan den utvikle seg etter en alvorlig hodeskade. Dette viser seg ved at blodtrykket stiger mens pulsen blir langsommere. I de alvorligste tilfellene blir det også temperaturforhøyelse og forandringer i åndedrettet. Tilstanden blir da livstruende.

Ved romoppfyllende sykdomsprosesser i hjernen, slik som hjernesvulster og blødninger, kan det finnes mer lokaliserte former for hjerneødem.

Ved hjerneødem foreligger det økt hjernetrykk, som kan påvises ved måling av trykket i cerebrospinalvæsken. Dette gjøres ved at man stikker en nål inn i subaraknoidalrommet nedenfor ryggmargen i korsryggregionen.

Ved siden av å gi et økt direkte hjernetrykk, som i og for seg er meget alvorlig, er ødemet i hjernen annerledes enn ødem ellers i kroppen, hvor væsken samler seg opp i spaltene mellom cellene. Ved hjerneødem hoper væsken seg i stor utstrekning opp også inni cellene. Alvorlig hjerneødem må derfor behandles. Behandlingen rettes mot årsaken. Imidlertid er det også viktig å redusere den livstruende hevelsen i hjernevevet.

For eksempel kan pasienten kan legges i respirator for å øke respirasjonen. Dermed nedsettes blodets karbondioksidinnhold, og oksygenmengden øker. Dette minsker hjerneødemet. I denne forbindelse skal nevnes at oksygenmangel i blodet fører til hjerneødem. Ødemet kan også behandles med glukokortikoider (dexametason), vanndrivende midler (diuretika) eller med medikamenter som øker blodets osmotiske trykk. Dermed trekkes væske ut fra hjernen. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.