Aortadisseksjon er en separasjon av hovedpulsårens (aorta) vegglag hvor det dannes en ny kanal for blodstrømmen i blodkarets vegg (falskt lumen). Tilstanden kan være livstruende da blodet kan sprenge seg inn i hjerteposen (hjertetamponade), blodforsyningen til blant annet hjerte, nyrer og tarm kan bli redusert eller opphevet og aorta kan sprekke.

Pulsårer består av tre lag: det indre tunica intima, tunica media i midten og tunica adventitia ytterst. Det er uavklart om disseksjon primært skyldes en rift i tunica intima eller en blødning i tunica media som så fører til rift i intima. Disseksjon er hyppigere hos menn og risikofaktorer inkluderer blant annet høyt blodtrykk, aterosklerose, røyking, tidligere kirurgi på hjertet eller aorta og bindevevssykdommer som Marfans syndrom eller Loeys-Dietz syndrom.

De fleste opplever akutte og sterke smerter i brystet eller ryggen. Man kan i tillegg få symptomer som følge av påvirkning av forskjellige organersystemer (hjerte, sentralnervesystemet, tarm, nyre, benene).

Det er vanlig at diagnosen stilles ved CT angiografi da det er en rask undersøkelse og bildene kan også benyttes for å planlegge eventuell behandling. Diagnosen kan også bli stilt ved ekkokardiografi og MR angiografi.

Disseksjon forekommer hyppigst i den delen av aorta som går gjennom brystkassen og blodet kan sprenge seg vei både i retning hjertet og ned mot magen. En skiller som følge av det vanligvis mellom Stanford type A og B disseksjon.

Stanford type A vil være en disseksjon som affiserer aortas oppadstigende del og hjertet og kan stenge av koronararteriene eller føre til hjertetamponade. Stanford type B involverer den nedadstigende del av aorta og kan affisere blodårene til tarmene, ryggmargen, nyrene og benene

  1. Behandle høyt blodtrykk og smerter.
  2. Type A har høy dødelighet dersom den ikke opereres. Behandles som oftest kirurgisk, aorta erstattes med en kunstig blodåre.
  3. Type B vil man i utgangspunktet ikke behandle kirurgisk, men overvåke utviklingen med gjentatte CT eller MR-undersøkelser både i den akutte fasen og senere. Dersom disseksjonen fører til nedsatt sirkulasjon i tarm, nyrer eller benene, store aneurismer med eller ruptur (sprekk) vil dette som oftest behandles endovaskulært med stentgraft, unntaksvis med åpen kirurgi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.