Rørknoklenes endestykker som er avgrenset fra midtstykket (diafysen eller knokkelens corpus) ved en bruskskive (epifyseskive), så lenge veksten og utviklingen av knokkelen foregår (se bendannelse). De fleste av kroppens knokler dannes i fosterlivet (fra ca. 8. uke) på grunnlag av et bruskskjelett. Ved at blodkar med bendannende celler vokser inn i brusken, dannes det like etter fødselen benkjerner (endochondral ossifikasjon) i leddområdene. De vokser gradvis (interstitiell vekst) og fortrenger brusken, med unntak av det ytterste laget, som forblir leddbrusk resten av livet. I overflaten har den ferdig utviklete epifysen et tynt lag kompakt ben, mens det indre består av svampet eller spongiøst ben, samt rød benmarg. Epifysen vokser fast til diafysen i 16-20-årsalderen. Ved skader hos barn og unge, hvor epifyseskiven ennå ikke er forbenet, kan epifysen rives løs (epifysiolyse).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.