Epifyseskive, bruskskive mellom knokkelens skaft (diafyse) og dens leddende (epifyse) før voksen alder. Under benutviklingen dannes de fleste knoklene av hyalin brusk. Skaftet dannes som en benmansjett (perichondral ossifikasjon), mens leddendene dannes av benkjerner inne i brusken (endochondral ossifikasjon). Mellom skaftet og leddenden forblir en bruskskive uforbenet. Nydannelse av ben skjer i grenseområdet mellom diafysebenet og bruskskiven. Bruskcellene legger seg på hverandre som «søyler», svulmer opp og forkalker. Derved skyves leddendene fra hverandre, samtidig som stadig ny brusk dannes i grenseområdet mellom brusken og epifysebenet. Benet vokser i lengde, mens epifyseskiven derved beholder sin tykkelse. Denne prosessen styres av veksthormon fra hypofysen i hjernen. I 16–20-årsalderen opphører denne nydannelsen av brusk de fleste steder. Epifyseskiven forbenes og lengdeveksten avsluttes. Det siste som forbenes, er kragebenets mediale epifyseskiver (nærmere 25-30-årsalderen). For tidlig lukking av epifyseskivene fører til veksthemning (dyskondroplasi, dysostose). Slike vekstsoner finnes i de fleste av kroppens knokler.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.