Under beinutviklingen er hyalin brusk forstadiet til de fleste knoklene. På en rørknokkel er skaftet det første som dannes i form av en beinmansjett rundt den opprinnelige embryonale brusken. Slik beindannelse rundt/utenpå brusken kalles perichondral ossifikasjon.
Rørknokkelens leddender, derimot, dannes vanligvis av beinkjerner som oppstår inni brusken. Dette kalles endochondral ossifikasjon. Hos nyfødte består rørknoklene bare av «beinhylsene» rundt diafysene, mens epifysene fremdeles er av brusk.
Et unntak gjør den nedre (distale) enden på lårbeinet, som begynner å dannes allerede i niende fostermåned (Béclards kjerne). Mens utviklingen pågår og rørknokkelen vokser, nærmer beindannelsen i skaftet og leddenden seg hverandre, men slik at det mellom dem forblir en uforbeinet bruskskive. Det er denne bruskskiven som kalles epifyseskive.
Fra denne epifyseskiven skjer rørknokkelens lengdevekst. Bruskcellene som vender mot skaftet legger seg på hverandre som søyler, svulmer opp og mineraliserer. Derved skyves leddendene fra hverandre, siden tilsvarende ny brusk dannes i den delen av skiven som vender mot leddenden. Derved beholder epifyseskiven sin tykkelse mens beinet vokser i lengde. Denne prosessen styres av veksthormon (GH) fra hypofysen i hjernen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.