Epifyseskive
Overarmsbein (humerus) med åpen epifyseskive i skulderleddet, mens den distale skiven i albueleddet allerede har «lukket» seg. Siden dette kan skje allerede i 15-årsalderen, mens den proksimale leddenden forbeiner først rundt 20 år, kan personens alder anslås til ca. 17-18 år.
Epifyseskive
Av .
Epifyseskive (histologi)
Histologisk snitt gjennom en epifyseskive (400x). Den leddnære enden (epifysen) sees til venstre, skaftet (diafysen) til høyre. I den delen som forbeiner svulmer bruskcellene opp, legger seg på hverandre som «pengeruller» og destrueres til osteoid (ikke-mineralisert beinsubstans). I den venstre, leddnære delen av skiven nydannes det bruskceller, slik at mengden av «vanlig» brusk i skiven hele tiden er konstant, og diafysene skyves dermed fra hverandre og forårsaker lengdevekst. Når produksjonen av veksthormon (GH) reduseres blir det ikke nydannet brusk, slik at hele epifyseskiven forbeiner.
Epifyseskive (histologi)
Av .

Epifyseskive er en bruskskive mellom en rørknokkels skaft (diafyse) og dens leddende (epifyse). Epifyseskiven finnes bare før utviklingen av knokkelen fra brusk til bein er fullført, altså før voksen alder.

Faktaboks

Uttale
epifˈyseskive

En tilsvarende vekstsone som ikke er en leddende, men som er utspring til feste for ligamenter og sener, kalles gjerne en apofyse.

Rolle i beinutvikling

Under beinutviklingen er hyalin brusk forstadiet til de fleste knoklene. På en rørknokkel er skaftet det første som dannes i form av en beinmansjett rundt den opprinnelige embryonale brusken. Slik beindannelse rundt/utenpå brusken kalles perichondral ossifikasjon.

Rørknokkelens leddender, derimot, dannes vanligvis av beinkjerner som oppstår inni brusken. Dette kalles endochondral ossifikasjon. Hos nyfødte består rørknoklene bare av «beinhylsene» rundt diafysene, mens epifysene fremdeles er av brusk.

Et unntak gjør den nedre (distale) enden på lårbeinet, som begynner å dannes allerede i niende fostermåned (Béclards kjerne). Mens utviklingen pågår og rørknokkelen vokser, nærmer beindannelsen i skaftet og leddenden seg hverandre, men slik at det mellom dem forblir en uforbeinet bruskskive. Det er denne bruskskiven som kalles epifyseskive.

Fra denne epifyseskiven skjer rørknokkelens lengdevekst. Bruskcellene som vender mot skaftet legger seg på hverandre som søyler, svulmer opp og mineraliserer. Derved skyves leddendene fra hverandre, siden tilsvarende ny brusk dannes i den delen av skiven som vender mot leddenden. Derved beholder epifyseskiven sin tykkelse mens beinet vokser i lengde. Denne prosessen styres av veksthormon (GH) fra hypofysen i hjernen.

Lukking av epifyseskivene

I 18–22-årsalderen opphører slik nydannelse av brusk de fleste steder, siden produksjonen av veksthormon avtar betydelig. Derved forbeines epifyseskiven og lengdeveksten avsluttes. Det siste som forbeines, er kragebeinets mediale epifyseskive, som ofte ikke forbeines før i 25–30-årsalderen.

For tidlig lukking av epifyseskivene fører til veksthemming, også kalt dyskondroplasi eller dysostose.

Patologi

Siden epifysene er såvidt løst forbundet med den øvrige delen av knokkelen, kan det forekomme at den blir slått løs under et alvorlig traume (såkalt epifysiolyse). En slik skade vil naturlig nok kunne få stor betydning for (spesielt) rørknokkelens videre lengdevekst, og trenger derfor rask behandling.

Det kan også forekomme en genetisk betinget nekrose i lårbeinets epifyse, kalt Calvé-Legg-Perthes' sykdom (osteochondropathia deformans), som hyppigst opptrer hos gutter i 5–12-årsalderen, og kan være én- eller dobbeltsidig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg