Epifyseskive er en bruskskive mellom en rørknokkels skaft (diafyse) og dens leddende (epifyse). Epifyseskiven finnes bare før utviklingen av knokkelen fra brusk til ben er fullført, altså før voksen alder.

Under benutviklingen er hyalin brusk forstadiet til de fleste knoklene. På en rørknokkel er skaftet det første som dannes i form av en benmansjett rundt den opprinnelige embryonale brusken; slik bendannelse rundt/utenpå brusken kalles perichondral ossifikasjon. Rørknokkelens leddender, derimot, dannes vanligvis av benkjerner som oppstår inne i brusken; dette kalles endochondral ossifikasjon. Hos nyfødte består rørknoklene bare av "benhylsene" rundt diafysene; epifysene er ennå av brusk.

Et unntak gjør den nedre (distale) enden på lårbenet, som begynner å dannes allerede i 9. fostermåned (Béclards kjerne). Mens utviklingen pågår og rørknokkelen vokser, nærmer bendannelsen i skaftet og leddenden seg hverandre, men slik at det mellom dem forblir en uforbenet bruskskive, og det er denne bruskskiven som kalles epifyseskive. Herfra skjer rørknokkelens lengdevekst. Bruskcellene som vender mot skaftet legger seg på hverandre som søyler, svulmer opp og mineraliserer. Derved skyves leddendene fra hverandre, siden tilsvarende ny brusk dannes i den delen av skiven som vender mot leddenden. Derved beholder epifyseskiven sin tykkelse mens benet vokser i lengde. Denne prosessen styres av veksthormon (GH) fra hypofysen i hjernen.

I 18–22-årsalderen opphører slik nydannelse av brusk de fleste steder, siden produksjonen av GH avtar betydelig. Derved forbenes epifyseskiven og lengdeveksten avsluttes. Det siste som forbenes, er kragebenets mediale epifyseskive, som ofte ikke forbenes før i 25-30-årsalderen. For tidlig lukking av epifyseskivene fører til veksthemming, også kalt dyskondroplasi eller dysostose. Tilsvarende vekstsoner i andre knokler kaller gjerne apofyser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.