rørknokkel

Skjematisk tegning av fire stadier i en rørknokkels utvikling (lengdesnitt), fra spedbarnalderen til voksent individ.
Rørknokkel
Av .

Artikkelstart

Rørknokkel er et mer eller mindre rørformet bein, som regel med en leddflate i hver ende hvor det også er rikelig beinmarg.

Faktaboks

Også kjent som
os longum

Oppbygning

Rørknoklene er i prinsippet bygget opp som de øvrige delene av skjelettet. Det har et kompakt lag beinmasse (substantia compacta eller corticalis) av forskjellig tykkelse på overflaten, mens beinet inne i knokkelen gjerne har et «svampete», spongiøst utseende (substantia spongiosa). Denne kombinasjonen gjør knokkelen både sterk og forholdsvis lett.

Siden rørknokkelen er et levende organ, tilpasser den seg den fysiske belastningen den utsettes for. Unge, fysisk aktive mennesker får derfor en tykkere og sterkere compacta-del enn gamle og inaktive. Hos voksne blir den spongiøse delen mer og mer tilbakedannet i området rundt midten av knokkelen, og finnes hos gamle til slutt bare i leddendene, noe som føre til bruddskader ved fall og liknende. Her er det rød beinmarg, mens det hule midtpartiet inneholder fett. Leddendene er gjerne rørknokkelens lengdevekstsone og kalles epifyser, mens selve skaftet eller midtstykket er knokkelens diafyse eller corpus. Sonen mellom leddenden og skaftet kalles metafysen eller halsen (collum). Se også beinutvikling.

Rørknokler hos mennesket

Mennesket har disse rørknoklene:

Også kragebeinet (clavicula) regnes til rørknoklene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg