Rørknokkel er et mer eller mindre rørformet ben, som regel med en leddflate i hver ende hvor det også er rikelig benmarg.

Rørknoklene er i prinsippet bygget opp som de øvrige delene av skjelettet. Det har et kompakt lag benmasse (substantia compacta eller corticalis) av forskjellig tykkelse på overflaten, mens benet inne i knokkelen har et «svampete», spongiøst utseende (substantia spongiosa). Denne kombinasjonen gjør knokkelen både sterk og forholdsvis lett.

Siden rørknokkelen er et levende organ, tilpasser den seg den fysiske belastningen den utsettes for. Unge, fysisk aktive mennesker får derfor en tykkere og sterkere compacta-del enn gamle og inaktive. Hos voksne blir den spongiøse delen mer og mer tilbakedannet rundt midten av knokkelen, og finnes til slutt bare i leddendene. Her er det rød benmarg, mens det hule midtpartiet inneholder fett. Leddendene er gjerne rørknokkelens lengdevekstsone og kalles epifysene, mens selve skaftet eller midtstykket er knokkelens diafyse eller corpus. Sonen mellom leddenden og skaftet kalles metafysen eller halsen (collum). Se også benutvikling.

Mennesket har disse rørknoklene:

Også kragebenet (clavicula) regnes til rørknoklene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.