Fallskade, skade forårsaket av et fall. Det er vanlig å dele fallskader inn i to hovedtyper:

1. Skade som oppstår fra fall fra et punkt høyere enn bakkenivå. Oppstår oftest i forbindelse med arbeidsulykker eller selvmordsforsøk. Fjellklatring, paragliding og hanggliding kan også forårsake alvorlige fallskader. Skadetype og alvorlighetsgrad avhenger av fallhøyde, underlaget man lander på og kroppens stilling når den treffer underlaget. Fall på 5–10 meter med landing på bena medfører ofte brudd i fot, legg, bekken og ryggsøyle, mellomgulvsmuskelen kan også skades (se også høyenergiskadehodeskade). Fall på opp til 15–20 meter ned på hardt underlag kan overleves, men gir da ofte invalidiserende skader.

2. Skade som oppstår ved fall fra stående, gående eller løpende stilling resulterer oftest i sår- eller bruddskader. Spesielt vanlig er underarmsbrudd (radiusfraktur), hos eldre gir slike fallskader ofte lårhalsbrudd (collum femorisfraktur). Fall fra sykkel kan også gi hodeskader og indre blødninger (milt- og/eller leverskade) hvis sykkelstyret treffer magen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.