De musklene som får låret til å bevege seg i hofteleddet, går dels ut fra bekkenet og virvlene, dels fra lårbeinet. De kan grupperes etter beliggenheten. Indre hoftemuskler fra hoftebeinet og bakre bukvegg: store lendemuskel (musculus psoas major) og lille lendemuskel (musculus psoas minor), som springer ut fra nedre brystvirvel og de fire øverste lendevirvlene (tilsvarer «indrefileten» hos dyrene), løper sammen med tarmbeinsmuskelen (musculus iliacus) fra innsiden av hoftebeinet, og forenes med den til en felles tarmlendemuskel (musculus iliopsoas). Den fester seg til et utspring (trochanter minor) på innsiden av lårbeinet og er en viktig bøyer (fleksor) og utoverrotator i hofteleddet.
Ytre, bakre hoftemuskulatur utgjøres av den store, mellomste og lille setemuskel (musculus gluteus maximus, medius og minimus). De springer ut fra baksiden av bekkenet. Den store muskelen ligger bakerst og fester seg over et stort område på lårbeinets øvre, bakre og laterale del. De to andre fester seg på den store lårbeinsknuten (trochanter major). Sammen bevirker de både strekking av lårbeinet, dels utoverføring (abduksjon), innoverføring (adduksjon), og utoverrotasjon i hofteleddet. De bidrar også til å holde bekkenet i balanse i stående stilling og under gange (se Trendelenburgs prøve). Den store muskelen er særlig viktig når vi skal gå opp bakker og trapper, reise oss fra en stol og lignende.
Dyp, bakre hoftemuskulatur utgjøres av små, korte muskler som dels har utspring inne i bekkenet. En av dem er den pæreformede muskelen (musculus piriformis), fra forsiden av korsbeinet til den store lårbeinsknuten. Den er en viktig utoverrotator og kan irriteres ved langvarig overbelastning (for eksempel ved «skøyting» på ski).
Lårets ytre, fremre muskelgruppe domineres av den firehodede knestrekkeren (musculus quadriceps femoris) som fester seg fortil på skinnebeinsknuten under kneet. Dens forreste del (musculus rectus femoris) springer ut fra nedre, fremre hoftespiss og går dermed over to ledd. Den kan både bøye hofteleddet og strekke kneleddet. De øvrige delene av den firehodede muskelen (musculus vastus medialis, lateralis og intermedius) springer ut fra selve lårbeinet og bidrar kun til å strekke kneleddet. Skreddermuskelen (musculus sartorius) utgår fra øvre, fremre hoftespiss og fester seg øverst på innsiden av skinnebeinet. Også den er en toleddet muskel: den bøyer i hofteleddet og bidrar samtidig til utoverføring (abduksjon) og utadrotasjon av beinet. I kneleddet virker den hovedsakelig som en fleksor. Navnet har den fått etter gamle dagers skreddere, som satt på bordet og sydde med beina krysset i «skredderstilling».
Lårets bakre muskelgruppe («hamstrings»): Disse musklene er stort sett toleddete, de går mellom bekkenet og undersiden av kneleddet, og bevirker strekking av låret og bøying av kneet. Den tohodete knebøyeren (musculus biceps femoris) springer dels ut fra bekkenets sitteknute, dels fra baksiden av lårbeinet, og den fester seg øverst og ytterst (lateralt) på leggbeinet. Den halvsenete lårmuskelen (musculus semitendinosus) springer ut sammen med det lange bicepshodet og fester seg på innsiden (medialt) av skinnebeinet sammen med skreddermuskelen. De danner her (sammen med musculus gracilis) en trekantet seneplate som kalles «gåsefoten» (pes anserinus). Den flatsenete lårmuskelen (musculus semimembranosus) kommer også fra bekkenets sitteknute og går dels til innsiden av skinnebeinet, dels over i bakre del av leddkapselen i kneet.
Lårets indre (mediale) muskelgruppe: Disse bevirker blant annet en innoverføring (adduksjon) av beinet, og kalles derfor adduktormuskler. Musklene springer ut fortil på bekkenet og fester seg bak på innsiden av lårbeinet. De viktigste er den store innoverførermuskel (musculus adductor magnus), den lange innoverførermuskel (musculus adductor longus) og den korte innoverførermuskel (musculus adductor brevis).
Musklene i leggen kan grovt deles inn i ekstensorer (strekkemuskler) og fleksorer (bøyemuskler). Mens strekking av kneleddet kun utføres av lårmuskulaturen, skjer bøyingen ved hjelp av muskler fra både lår og legg. Musklene i leggen virker også inn på fotens bevegelser og regnes til fotens lange muskler. Foran medvirker de ved løfting/oppoverbøying av foten. Vi kaller dette ekstensjon eller dorsalfleksjon av foten, mens den motsatte bevegelsen, hvor vristen strekkes og foten presses ned, kalles fleksjon eller plantarfleksjon. Språkbruken har sin opprinnelse i fotleddets anatomiske utvikling. En viktig ekstensormuskel er fremre skinnebeinsmuskel (musculus tibialis anterior), som springer ut fra ytre fremside av skinnebeinet og fester seg på knoklene i indre fotrand. Den bidrar dermed også til en innovervridning (inversjon) av foten. Ved siden av denne går tærnes lange strekkemuskel (musculus extensor hallucis longus & digitorum longus). På leggens utside er det to muskler (musculus fibularis longus og musculus fibularis brevis) som begge bidrar til utovervridning (eversjon) av foten.
På baksiden av leggen ligger den store trehodete tykkleggsmuskel (musculus triceps surae). Den består av en to-buket overflatisk del, musculus gastrocnemius, og en dypere del, musculus soleus, som ved en felles sene, akillessenen (tendo Achillis), fester seg til hælbeinet. Den overflatiske delen av muskelen medvirker ved bøyning i kneleddet, mens de begge to forårsaker plantarfleksjon og inversjon av foten. Noen mennesker har dertil en liten «ekstra» muskel, fotsålemuskelen (musculus plantaris), mellom disse to leggmusklene. Muskelen selv er liten, men har en lang og tynn sene som forener seg med akillessenen ved hælen. Både den og akillessenen kan ryke når de blir utsatt for altfor store belastninger (akillesseneruptur), for eksempel ved hopp og sprang.
Under disse, helt inntil skinnebeinets bakside, ligger det tre muskler med lange sener som går bak indre ankelknoke til fotens innside og tærnes underside. De inverterer ankelen (musculus tibialis posterior) og bøyer tærne (musculus flexor hallucis longus & digitorum longus).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.