Flimmerepitel, flerradet epitelvev som er forsynt med små, bevegelige flimmerhår (kinocilier) på overflaten. Det kalles "flerradet" fordi kjernene står i forskjellig høyde, og ikke alle cellene når opp til overflaten, selv om de alle står på en felles basalmembran. Mellom cellene er det såkalte begerceller som utsondrer slim. Hver flimmerepitelcelle kan ha opptil 300 flimmerhår, ca. 0,01 mm lange. Cellene har sylindrisk form og finnes bl.a. i luftrøret (respiratorisk epitel). Ved hjelp av sammentrekkbare strukturer inne i flimmerhårene kan disse bevege seg rytmisk med en frekvens på ca. 1000 slag per minutt, med en langsom bevegelse i retning av luftveienes periferi, etterfulgt av en rask bevegelse i retning av munnhulen. Slik vil flimmerhårene få slimlaget over dem til å bevege seg oppover i retning mot munnen, slik at det kan svelges sammen med støv og småpartikler som kleber seg fast. På den måten holdes luftveiene rene. Når man røyker, ødelegges flimmerhårene gradvis. Også kvinnens eggledere er innvendig kledd med flimmerepitel, som med ciliebevegelsen hjelper til med å transportere egget i retning av livmoren. Se også flimmerhår.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.