luftrøret

Luftrøret med bronkiene sett forfra. Legg merke til at den høyre hovedbronkusen (til venstre på bildet) er kortere og står mer steilt enn den venstre.

Bronkier. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Luftrøret forgrener seg i stadig mindre bronkier og bronkioler.Illustrasjonene viser (øverst, noe forstørret) tverrsnitt av selve luftrøret (trachea), i midten tverrsnitt av en av de mindre bronkier (sterkt forstørret), hvor bruskledningen avtar, og under (sterkt forstørret) et tverrsnitt av en bronkiol uten brusk, omgitt av lungevevets alveoler.

Luftrøret. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Luftrøret er et rørformet organ i halsen. Det er utelukkende en kanal for å lede, fukte og varme opp inn- og utåndingsluften; selve gassutvekslingen finner sted i alveolene i lungene.

Faktaboks

Også kjent som
trachea

Luftrøret forbinder strupehodet med delingsstedet (bifurcatio tracheae) til de to hovedbronkiene i brystskilleveggen (mediastinum). Det ligger foran og inntil spiserøret, og er på forsiden øverst dekket av skjoldbruskkjertelens midtre del.

På sidene ligger de store halsårene. Langs venstre bakre kant går nervus laryngeus recurrens. Luftrøret er øverst festet til strupehodets ringbrusk, i høyde med 6.–7. halsvirvel, og kommer dermed til å være en fortsettelse av svelget. Strupelokket (epiglottis) forhindrer reflektorisk at mat og drikke kommer ned i luftrøret. I gjennomsnitt er luftrøret hos voksne omtrent 10–12 cm langt og har en indre diameter på 15–20 mm.

Luftrøret er bygd opp av 15–20 hesteskoformede bøyler av hyalin brusk, forbundet med bindevev som gjør luftrøret bøyelig og lite sammentrykkbart. Mellom bruskbøylene baktil er det utspent en bindevevsmembran med glatt muskulatur, som styres av det autonome nervesystem. Sympatiske nerveimpulser får muskulaturen til å slappe av, slik at luftrøret utvider seg og letter åndedrettet, mens parasympatiske nerveimpulser virker motsatt. Også utvidelser av spiserøret kan redusere luftpassasjen, især hos barn.

Innvendig er røret kledd med respiratorisk epitel, som er sylindriske celler med bevegelige flimmerhår (kinocilier), samt intraepiteliale begerceller. Disse slimproduserende kjertlene i mellom sylindercellene i epitellaget bidrar til å danne en beskyttende slimfilm som fanger opp støvpartikler og bakterier i innåndingsluften. Disse transporteres videre opp til svelget av de bevegelige flimmerhårene, for så å svelges eller hostes ut. Øverst ligger luftrøret tett under huden og kan her nås ved livreddende inngrep.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Morten Mikalsen

Denne artikkelen bør inneholde et oversiktsbilde. Samme bilde bør gå igjen i alle artikler som omhandler luftveiene.

svarte Halvard Hiis

Hei! Takk for kommentaren. Vi jobber stadig med å få flere bilder inn i leksikonet, og det er selvsagt at det bør være et oversiktsbilde i denne artikkelen. Det er nå lagt til.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg