luftrøret

Luftrøret er et rørformet organ i halsen. Det er utelukkende en kanal for å lede, fukte og varme opp inn- og utåndingsluften; selve gassutvekslingen finner sted i alveolene i lungene.

Luftrøret forbinder strupehodet med delingsstedet (bifurcatio tracheae) til de to hovedbronkiene i brystskilleveggen (mediastinum). Det ligger foran og inntil spiserøret, og er på forsiden øverst dekket av skjoldbruskkjertelens midtre del.

På sidene ligger de store halsårene. Langs venstre bakre kant går nervus laryngeus recurrens. Luftrøret er øverst festet til strupehodets ringbrusk, i høyde med 6. til 7. halsvirvel, og representerer dermed en fortsettelse av svelget. Strupelokket (epiglottis) forhindrer reflektorisk at mat og drikke kommer ned i luftrøret. I gjennomsnitt er luftrøret hos voksne omtrent 10 til 12 centimeter langt og har en indre diameter på 15 til 20 millimeter.

Luftrøret er bygget opp av 15 til 20 hesteskoformede bøyler av hyalin brusk, forbundet med bindevev som gjør luftrøret bøyelig og lite sammentrykkbart fra sidene. Mellom bruskbøylene baktil er det utspent en bindevevsmembran med glatt muskulatur, som styres av det autonome nervesystem. Sympatiske nerveimpulser får muskulaturen til å slappe av, slik at luftrøret utvider seg og letter åndedrettet, mens parasympatiske nerveimpulser virker motsatt. Også utvidelser av spiserøret kan redusere luftpassasjen, især hos barn.

Innvendig er røret kledd med respiratorisk epitel, som er sylindriske celler med bevegelige flimmerhår (kinocilier), samt intraepiteliale, slimproduserende begerceller. Kjertelcellene ligger fordelt enkeltvis mellom sylindercellene i epitellaget, og bidrar til å danne en beskyttende slimfilm som fanger opp støvpartikler og bakterier i innåndingsluften. Disse transporteres videre opp til svelget av de bevegelige flimmerhårene, for så å svelges eller hostes ut. Øverst ligger luftrøret tett under huden og kan her nås ved forsøk på livreddende inngrep (trakeotomi).