Fullbårenhetstegn, tegn som tyder på at et nyfødt barn har gjennomgått den utviklingen som et svangerskap av normal varighet medfører, og altså ikke er for tidlig født.

Fra barnets ytre er det vanskelig å slutte noe helt sikkert om den indre utviklingen som er av betydning for barnets levemuligheter. Den viktigste enkeltfaktor er nok vekten. Særlig når man skal gi et skjønn over når befruktningen sannsynligvis har funnet sted (noe som kan spille en rolle i farskapssaker (paternitetssaker)), må man forsøke å vurdere fullbårenheten. Det står nå imidlertid til disposisjon en rekke forskjellige prøver som kan bestemme et eventuelt farskap. De såkalte fullbårenhetstegn har av denne grunn fått mindre betydning i denne forbindelse. Ingen av tegnene på fullbårenhet kan si noe sikkert alene.

Et fullbåret barn veier normalt 3000–4000 g og er 50–52 cm langt, kranieknoklene er faste, huden er lyserød og glatt. Behåringen som sees i slutten av fostermånedene, er borte (men skuldrer og hofter kan være noe lodne). Fingerneglene er harde (forhornede) og rager frem med en fri rand.

Hos gutter er begge testiklene vandret fra bukhulen ned i pungen (dette tegnet mangler i mange tilfeller), og hos piker er gjerne de små kjønnslepper dekket av de store. Selv om alle nevnte tegn er til stede, kan svangerskapet ha vært opptil 14 dager kortere enn de 280 dagene som er den gjennomsnittlige varighet (regnet fra siste menstruasjons begynnelse). Selv om flere av tegnene mangler, kan barnet være født etter et svangerskap av gjennomsnittlig varighet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.