menstruasjon

Menstruasjon, menses, mens, periodisk opptredende avstøtning av livmorslimhinnen (endometriet) som ytrer seg i blødning fra skjeden. Vanligvis finner menstruasjonen sted hver fjerde uke og varer som regel i 4–5 dager. Livmorslimhinnen bygges opp for å kunne ta imot et befruktet egg. Dersom egget ikke blir befruktet, kvitter kroppen seg med egget og livmorslimhinnene gjennom menstruasjonsblødningen. Blodtapet er sterkest de første dagene. Gjennomsnittlig er blødningen rundt 40 mL. Grensen for hva som skal oppfattes som normalt, er definert til 80 mL. Et blodtap større enn dette kalles menoragi.

Den første menstruasjonen kalles menarke og kommer som regel i 11–14-årsalderen, halvparten av alle jenter har fått menarke innen de er 13,5 år. Menarke markerer til en viss grad begynnelsen av den fruktbare perioden, dvs. at jenta fra nå av kan bli gravid. Men de første menstruasjonsblødningene hos tenåringene er vanligvis uregelmessige og ikke et uttrykk for normal eggløsning. Menstruasjonene opphører normalt i 50-årsalderen, gjennomsnittet er 52 år, med store individuelle variasjoner. Den siste menstruasjonen kalles menopausen.

Syklus

Menstruasjonssyklusen omfatter periodiske forandringer som skjer i livmorslimhinnen og eggstokkene på grunn av hormonpåvirkning. Syklusen innebærer et samspill mellom hormoner som dannes i eggstokken, i hjernevedhenget (hypofysen) og i den delen av hjernen som kalles hypothalamus.

Menstruasjonssyklusen varer definisjonsmessig fra menstruasjonens første dag til første dag av neste menstruasjon. Gjennomsnittlig er den rundt fire uker, med variasjoner mellom tre og fem uker.

Første del av menstruasjonssyklus, frem til eggløsningen, kalles follikkelfasen. Tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon kalles lutealfasen.

fOLLIKKELFASEN

I follikkelfasen, rett etter at menstruasjonen begynner, starter prosessen som skal ende i neste eggløsning. Alle eggcellene i eggstokkene dannes i fosterlivet. Hos nyfødte jenter er det rundt 2 millioner eggceller. Bare de aller færreste av disse cellene blir til modne egg, de fleste tilbakedannes. Det skjer ingen vekst eller modning av eggcellene før puberteten. I puberteten omdannes cellene som ligger like rundt hvert egg, til celler som etter hvert får spesialiserte funksjoner. Disse cellene kalles follikler. Rett etter en menstruasjon starter tre til fem follikler å vokse. Signalet til denne veksten kommer fra hypofysens follikkelstimulerende hormon (FSH). Follikkelcellene produserer det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Innen femte dag i menstruasjonssyklusen er én av folliklene førende og er den eneste som vokser videre. Den skal bli til det egget som løsner (av og til er det to, jfr. toeggede tvillinger). I løpet av to uker er denne follikkelen blitt 1–2 cm i diameter. I midten ligger det knappenålshodestore egget, omgitt av væske, og rundt denne igjen, follikkelcellene.

Østrogennivået i blodet øker i to uker. Da slipper hypofysen ut det andre overordnede kjønnshormonet, luteiniserende hormon (LH), og store mengder follikkelstimulerende hormoner. Dette fører til eggløsningen, som skjer i løpet av 1–1¹/₂ døgn etter dette hormonutslippet (se også befruktning).

Lutealfasen

Etter eggløsningen begynner lutealfasen. Follikkelcellene folder seg sammen, og det dannes en ny struktur, det gule legeme (corpus luteum). Cellene produserer nå både østrogen og det andre kvinnelige kjønnshormonet, progesteron. Det gule legeme har en begrenset levetid. Hormonproduksjonen begynner å avta 8–9 dager etter eggløsningen, og etter 13–15 dager er den så lav at den ikke klarer å støtte slimhinnen i livmoren lenger, og menstruasjonen begynner.

Eggløsningsprosessen er styrt av feed-back-mekanismer mellom eggstokkene, hypofysen og hypothalamus. Også andre hormoner enn de som er nevnt her, deltar i denne intrikate prosessen.

Østrogenet i follikkelfasen virker på slimhinnen i livmoren og får den til å vokse. Progesteronet fører til forandringer i kjertelstrukturen slik at slimhinnen blir i stand til å ta imot et eventuelt befruktet egg. Når hormonnivået synker i slutten av lutealfasen, støtes slimhinnen av og kommer ut sammen med litt blod, menstruasjonen.

I tillegg til å virke på kjertlene i livmorslimhinnen, virker progesteronet også på slimet i livmorhalsen og gjør det tykkere og seigere. Det virker også inn på temperaturreguleringssenteret i hypothalamus og gjør at kroppstemperaturen blir omtrent ¹/₂ grad høyere. Se også PMS.

Menstruasjonssmerter

Menstruasjonssmerter, dysmenoré, skyldes at det dannes stoffer (prostaglandiner) i livmorslimhinnen under menstruasjonen som fører til at musklene i livmoren trekker seg kraftig sammen, noe som kvinnen oftest opplever som smerter. Det varierer fra kvinne til kvinne hvor mye prostaglandiner som dannes, og hvor sterke menstruasjonssmerter hun har. Smertene er av samme karakter som fødselsrier og har samme bakgrunn, men er hos de aller fleste mye svakere enn rier. Prostaglandinene kan også virke inn på tarmen og gjør at noen har diaré under menstruasjonen. De er også opphavet til annet menstruasjonsubehag, f.eks. hodepine (se også migrene). Smertene behandles best med medikamenter som hindrer dannelsen av prostaglandiner, såkalte NSAIDs (Non-Steroid Anti-Inflammatory Drugs), f.eks. ibuprofen eller naproxen.

Bortsett fra de praktiske begrensningene som selve blødningen gir, er det ingen grunn til spesielle forholdsregler under en menstruasjon.

Om avvik i varighet, regelmessighet, forløp eller mengde av menstruasjonsblødninger, se amenoré, menoragi, metroragi, oligomenoré, polymenoré.

Bruk av forskjellige prevensjonsmidler kan også forandre menstruasjonen. Hormonell prevensjon (p-piller, p-ring, p-plaster, p-sprøyte, p-stav, hormonspiral) medfører som regel en minskning av blødningen, mens bruk av kopperspiral øker blødningen.

Kulturhistorie

Menstruasjonen, særlig den første menstruasjonen og menstruasjonsblodet har spilt en stor rolle i folketroen. En menstruerende kvinne har i alminnelighet blitt oppfattet som uren eller med magisk skadevirkning og har vært pålagt mange typer forbud, mot f.eks. samleie, kirkebesøk og nattverd. Forestillingen om at et samleie med en menstruerende kvinne kunne påføre mannen og evt. barn sykdommer, har vært særlig seiglivete. I forbindelse med den første menstruasjonen har mange overgangsritualer, ikke minst i form av isolasjon fra omverdenen, blitt praktisert i mange kulturer.

Menstruasjonsblodet har blitt brukt i mange magiske ritualer, bl.a. til å vekke en manns kjærlighet, mot fødselsmerker og i øyensalver.

Forklaringen på menstruasjonen har skiftet gjennom tidene. Humoralpatologien så det som et overskudd av væske, andre skoler så det som at kroppen kvittet seg med gift eller urenheter, andre så på menstruasjonen som nært knyttet til månesyklus. Det er også mange myter om menstruasjonens opprinnelse, særlig har den vært oppfattet som en følge av at kvinnen har krenket et tabu.

Menstruasjonsbeskyttelse var lenge ukjent. Blodet fikk renne fritt og tørke inn på kroppen eller i klærne eller dryppe på gulvet. Man kunne også ha et gammelt håndkle eller forkle mellom bena, evt. med innlegg av gress eller mose. Hjemmestrikkede eller vevde kluter ble vanlige mot slutten av 1800-tallet, samtidig med forskjellige absorberende gummiartikler. Samtidig begynte også fabrikkfremstilte bind for gjenbruk å komme i handelen. Engangsbind kom i handelen i 1920-årene, bind av cellulose 1934 og tamponger i 1939.

Menstruasjon hos andre pattedyr

Foruten hos mennesket er menstruasjonssyklus kjent fra de menneskelignende aper og mange østaper, men forekommer ikke hos andre pattedyr. Hos mange andre pattedyr enn primater er den kjønnsmodne hunn, vedvarende eller begrenset til sesongmessig løpetid, underkastet en østrus-syklus med periodisk tilbakevendende brunst (østrus) avløst av seksuell inaktivitet (diøstrus). Østrus inntreffer i alt vesentlig samtidig med den periodiske eggløsning og ledsages av forandringer i livmorens slimhinne. Denne veksler i tykkelse, slik at den er best skikket for å motta det befruktede egget under eller umiddelbart etter østrus. Hos hunder, for eksempel, ledsages østrus av en blødning fra skjeden. Før menstruasjonssyklus hos mennesker var kjent, ga det opphav til den misforståelsen at kvinner var mest fruktbare under menstruasjon. Både menstruasjons-syklus og østrus-syklus styres hormonelt og stopper når svangerskap inntreffer.