Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

menstruasjon

Menstruasjon.

Menstruasjon. Skjematisk skisse over det hormonelle samspillet som styrer en menstruasjonssyklus. Hypofysens gonadotropiner, follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH), stimulerer veksten av eggfolliklene, eggløsning og gule legemer i eggstokkene (nest øverst). I disse dannes østrogener og i det gule legemet progesteron (nest nederst), som stimulerer veksten til livmorslimhinnen etter menstruasjonen (nederst). Når mengden av progesteron i blodet øker, blir livmorslimhinnen ekstra tykk og rik på stoffer som kan ernære et befruktet egg etter at det har festet seg. Kommer det ikke noe befruktet egg, tilbakedannes det gule legemet, det fører til sterkt fall i eggstokkenes hormonproduksjon, og livmorslimhinnen blir avstøtt sammen med menstruasjonsblodet.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Menstruasjon er en månedlig blødning fra livmoren hos kvinner i fruktbar alder. Gjennom mensen kvitter livmoren seg med det øverste laget av livmorslimhinnen (endometriet). Blodet kommer ut gjennom skjeden.

Faktaboks

Etymologi
av latin menstruum, 'noe som skjer månedlig'
Også kjent som

menses, mens, menstruasjon

Kvinner i fruktbar alder har menstruasjon omtrent hver fjerde uke og den varer som regel i fire til fem dager. Mange har spenninger i dagene før menstruasjon, såkalte premenstruelle spenninger (PMS). Det er også mange som har smerter i forbindelse med menstruasjon.

Menstruasjonssyklusen styres av hormoner. Livmorslimhinnen bygges opp for å kunne ta imot et befruktet egg. Dersom egget ikke blir befruktet med en sædcelle, kvitter kroppen seg med egget og livmorslimhinnen gjennom menstruasjonsblødningen. Blodtapet er sterkest de første dagene. Gjennomsnittlig er blødningen rundt 40 milliliter. Det regnes som normalt med blødninger opptil 80 milliliter blod per menstruasjon. Et blodtap større enn dette kalles menoragi.

Den første menstruasjonen kalles menarke og kommer som regel i elleve- til fjortenårsalderen. Halvparten av alle jenter har fått menarke innen de er 13,5 år. Menarke markerer til en viss grad begynnelsen av den fruktbare perioden, det vil si at jenta fra nå av kan bli gravid. De første menstruasjonsblødningene hos tenåringene er vanligvis uregelmessige og ikke et uttrykk for normal eggløsning.

Menstruasjonene opphører normalt i 50-årsalderen. Den siste menstruasjonen kalles menopausen. Gjennomsnittsalderen for menopause er 52 år, med store individuelle variasjoner.

Menstruasjonssyklus

Kjønnshormoner

Hypothalamus i hjernen skiller ut gonadotropinfrigjørende hormon (gonadotropin releasing hormone, GnRH). Hypofysen blir dermed stimulert til å skille ut follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH). Disse to hormonene kalles gonadotropiner. Gonadotropinene stimulerer testiklene til å lage androgener, og eggstokkene til å lage østrogener og progesteron.

Kjønnshormoner

Menstruasjonssyklusen omfatter periodiske forandringer som skjer i livmorslimhinnen og eggstokkene på grunn av hormonpåvirkning. Syklusen innebærer et samspill mellom ulike hormoner som dannes i eggstokkene, i hypofysen og hypothalamus i hjernen.

Menstruasjonssyklusen varer fra menstruasjonens første dag til første dag av neste menstruasjon. Gjennomsnittlig er den rundt fire uker, med variasjoner mellom tre og fem uker.

Første del av menstruasjonssyklus frem til eggløsningen kalles follikkelfasen. Tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon kalles lutealfasen.

Follikkelfasen

Eggstokk og eggleder

Skjematisk frontalsnitt av eggstokk og eggleder.

Av /KF-arkiv ※.

I follikkelfasen, rett etter at menstruasjonen begynner, starter prosessen som skal ende i neste eggløsning. Alle eggcellene i eggstokkene dannes i fosterlivet. Hos nyfødte jenter er det rundt to millioner eggceller. Bare noen få av disse cellene blir til modne egg, mens de fleste tilbakedannes. Det skjer ingen vekst eller modning av eggcellene før puberteten. I puberteten omdannes cellene som ligger like rundt hvert egg til celler som etter hvert får spesialiserte funksjoner. Disse cellene kalles follikkelceller. Samlingen av follikkelcellene rundt ett egg kalles en follikkel.

Rett etter en menstruasjon starter tre til fem follikler å vokse. Signalet som starter denne veksten kommer fra hypofysen som skiller ut follikkelstimulerende hormon (FSH). Follikkelcellene produserer det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Innen femte dag i menstruasjonssyklusen er én av folliklene blitt størst og dominerende. Dette er den eneste som vokser videre. Den skal bli til det egget som løsner. Løsner det to kan det bli til toeggede tvillinger, og flere kan bli til flerlinger.

I løpet av to uker er denne follikkelen blitt en til to centimeter i diameter. I midten ligger egget som er på størrelse med et knappenålshode (rundt 0,6 mm) omgitt av væske, og rundt væsken ligger follikkelcellene.

Østrogennivået i blodet øker i to uker. Når østrogennivået når et visst nivå, slipper hypofysen ut det andre overordnede kjønnshormonet, luteiniserende hormon (LH), og store mengder follikkelstimulerende hormon. Dette fører til eggløsningen, som skjer i løpet av 1–1,5 døgn etter dette hormonutslippet. Etter eggløsningen kan kvinnen bli befruktet.

Eggstokk

Skjematisk frontalsnitt gjennom eggstokken, med utsnitt av mikroskopisk struktur.

Av /KF-arkiv ※.

Lutealfasen

Etter eggløsningen begynner lutealfasen. Follikkelen uten egget folder seg sammen og blir omgjort til det gule legemet (corpus luteum). Follikkelcellene i det gule legemet produserer nå både østrogen og det andre kvinnelige kjønnshormonet, progesteron. Det gule legemet har en begrenset levetid. Hormonproduksjonen begynner å avta åtte til ni dager etter eggløsningen, og etter 13 til 15 dager er den så lav at den ikke klarer å støtte slimhinnen i livmoren lenger, og menstruasjonen begynner.

Eggløsningsprosessen er styrt av tilbakekoblingsmekanismer mellom eggstokkene, hypofysen og hypothalamus. Også andre hormoner (inhibin, aktivin, follistatin) enn de som er nevnt her, deltar i denne sammensatte prosessen.

Østrogenet i follikkelfasen virker på slimhinnen i livmoren og får den til å vokse. Progesteronet fører til forandringer i kjertelstrukturen slik at slimhinnen blir i stand til å ta imot et eventuelt befruktet egg. Når hormonnivået synker i slutten av lutealfasen, støtes slimhinnen av og kommer ut sammen med litt blod, menstruasjonen.

I tillegg til å virke på kjertlene i livmorslimhinnen virker progesteron også på slimet i livmorhalsen og gjør det tykkere og seigere. Det virker også inn på temperaturreguleringssenteret i hypothalamus og gjør at kroppstemperaturen blir omtrent en halv grader høyere.

Menstruasjonssmerter

Menstruasjonssmerter (dysmenoré) skyldes at det dannes signalstoffer (prostaglandiner) i livmorslimhinnen under menstruasjonen som fører til at musklene i livmoren trekker seg kraftig sammen, noe som kvinnen oftest opplever som smerter. Det varierer fra kvinne til kvinne hvor mye prostaglandiner som dannes, og hvor sterke menstruasjonssmerter hun har. Smertene er av samme karakter som fødselsrier og har samme bakgrunn, men er hos de aller fleste mye svakere enn rier. Prostaglandinene kan også virke inn på tarmen og gjør at noen har diaré under menstruasjonen. De er også opphavet til annet menstruasjonsubehag, for eksempel hodepine (se også migrene).

Smertene behandles best med legemidler som hindrer dannelse av prostaglandiner, såkalte NSAIDs, for eksempel ibuprofen eller naproxen.

Bortsett fra de praktiske begrensningene som selve blødningen gir, er det ingen grunn til spesielle forholdsregler under en menstruasjon.

Avvik i menstruasjon

Amenoré er manglende menstruasjonsblødninger. Menstruasjonen blir naturlig borte under svangerskap, amming og etter menopausen. Amenoré kan også henge sammen med anovulasjon, forstyrret modning av eggcellene i eggstokkene på grunn av overordnet svikt i signaler fra hypofyse/hypothalamus, eller primær svikt i eggstokkene.

Menoragi er unormalt kraftig og/eller langvarig menstruasjonsblødning. Det er ikke noen klar definisjon på menoragi, men det er sjelden at menstruasjonsblødninger er på mer enn 80 milliliter eller varer mer enn åtte dager.

En spesiell, men svært sjelden form for kraftig menstruasjonsblødning er at hele livmorslimhinnen støtes ut samlet. Den kommer ut som en trekant, en avstøpning av livmorhulen. Dette er gjerne ledsaget av kraftige menstruasjonssmerter, fordi hele slimhinnen på en gang skal ut gjennom livmorhalsen, som er trang. Det kan se ut som dette blir rapportert hyppigere de siste par årene, og det har vært spekulert på om det kan være en del av de menstruasjonsforstyrrelsene som har vist seg å kunne følge covid-vaksinen.

Metroragi er menstruasjonsblødninger som kommer helt uregelmessig, uten noe mønster.

Oligomenoré er menstruasjonsintervaller som er lengre enn 35 dager og kortere enn tre måneder. Som regel er også blødningene uregelmessige.

Polymenoré er menstruasjonsintervaller som er kortere enn 25 dager. Tilstanden skyldes som regel at det går kortere tid enn vanlig mellom menstruasjon og eggløsning, og skal ikke behandles.

Bruk av forskjellige prevensjonsmidler kan også forandre menstruasjonen. Hormonell prevensjon (p-piller, p-ring, p-plaster, p-sprøyte, p-stav, hormonspiral) medfører som regel en reduksjon av blødningen, mens bruk av kopperspiral øker blødningen.

Kulturhistorie

bind, truseinnlegg og tamponger
Bind, truseinnlegg og tamponger er vanlige hygieneartikler som brukes til å samle opp menstruasjonsblod eller utflod.
bind, truseinnlegg og tamponger
Av /Shutterstock.

Menstruasjonen, særlig den første menstruasjonen og menstruasjonsblodet, har spilt en stor rolle i folketroen. En menstruerende kvinne har ofte blitt oppfattet som uren eller med magisk skadevirkning og har vært pålagt mange typer forbud, mot for eksempel samleie, kirkebesøk og nattverd. Forestillingen om at et samleie med en menstruerende kvinne kunne påføre mannen og eventuelt barn sykdommer, har vært særlig seiglivede.

I forbindelse med den første menstruasjonen har mange overgangsritualer, ikke minst i form av isolasjon fra omverdenen, blitt praktisert i mange kulturer. Menstruasjonsblodet har blitt brukt i flere magiske ritualer, blant annet til å vekke en manns kjærlighet, mot fødselsmerker og som ingrediens i øyesalver.

Forklaringen på menstruasjonen har skiftet gjennom tidene. Humoralpatologien så det som et overskudd av væske, andre skoler så det som at kroppen kvittet seg med gift eller urenheter, andre så på menstruasjonen som nært knyttet til månesyklus. Det er også mange myter om menstruasjonens opprinnelse, særlig har den vært oppfattet som en følge av at kvinnen har krenket et tabu.

Menstruasjonsbeskyttelse var lenge ukjent. Blodet fikk renne fritt og tørke inn på kroppen eller i klærne eller dryppe på gulvet. Man kunne også ha et gammelt håndkle eller forkle mellom beina, eventuelt med innlegg av gress eller mose. Hjemmestrikkede eller vevde kluter ble vanlig mot slutten av 1800-tallet, samtidig med forskjellige absorberende gummiartikler. Samtidig begynte også fabrikkfremstilte bind for gjenbruk å komme i handelen. Engangsbind kom i handelen i 1920-årene, bind av cellulose i 1934 og tamponger i 1939.

Menstruasjon hos andre pattedyr

Menstruasjonssyklus forekommer hos menneskelignende aper og mange østaper, men ikke hos andre pattedyr. Hos mange andre pattedyr enn primater er den kjønnsmodne hunnen, vedvarende eller begrenset til sesongmessig løpetid, underkastet en østrussyklus med periodisk tilbakevendende brunst (østrus) avløst av seksuell inaktivitet (diøstrus).

Østrus inntreffer i alt vesentlig samtidig med den periodiske eggløsningen og ledsages av forandringer i livmorens slimhinne. Denne veksler i tykkelse, slik at den er best egnet for å motta det befruktede egget under eller umiddelbart etter østrus. Hos for eksempel hunder ledsages østrus av en blødning fra skjeden. Før menstruasjonssyklus hos mennesker var kjent, ga det opphav til den misforståelsen at kvinner var mest fruktbare under menstruasjonen. Både menstruasjonssyklus og østrussyklus styres hormonelt og stopper når svangerskap inntreffer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg