prematurt barn

Av alle levendefødte i Norge er ca. 0,3 % i vektgruppen 500–999 gram, 0,5 % mellom 1000 og 1499 gram, 1 % mellom 1500 og 1999 gram og 2,7 % mellom 2000 og 2500 gram.

I mange tilfeller er fødselsterminen usikker. Da har man visse tegn som kan si hvor gammelt barnet er. Nyfødte hvor svangerskapet har vart mindre enn 37 uker, mangler furer i fotsålene, brystvortene er små, huden er dekket med tynt, fint hår (lanugo), brusken i ørene er myk, og de ytre kjønnsorganene er ikke fullt utviklet.

Et for tidlig født barn er dårlig rustet til å klare et liv utenfor livmoren. Mange av reguleringsmekanismene er dårlig utviklet, og organene er umodne. Barna har problemer med ernæringen, varmereguleringen og lungefunksjonen, og de har nedsatt motstandskraft mot infeksjoner.

Særlig barn med fødselsvekt under 1500 gram kan få problemer med lungefunksjonene. Mot slutten av svangerskapet dannes det et stoff i lungene (surfaktant) som er viktig for lungemodningen. Er det for lite av dette stoffet, vil det dannes spesielle membraner i lungene, og oksygenutvekslingen vil ikke foregå som den skal, se RDS. Surfaktant er nå tilgjengelig som legemiddel og benyttes regelmessig på nyfødtavdelinger. Likevel er respiratorbehandling av de minste snarere en regel enn et unntak.

Senteret i hjernen som regulerer åndedrettet, kan også være umodent, slik at barnet «glemmer» å puste. Små premature barn må derfor overvåkes nøye og trenger ofte ekstra oksygen.

Et for tidlig født barn har lite underhudsfett og mister derfor lett varme; dessuten er varmereguleringen dårlig utviklet. Premature barn har derfor store problemer med å holde kroppstemperaturen.

Det er vanlig å legge små premature barn i kuvøse. Barnet ligger nakent inne i denne slik at det lett kan observeres. Temperaturen og luftfuktigheten kan reguleres, og man kan tilføre ekstra oksygen. En kuvøse beskytter også barnet mot smittestoffer.

I siste delen av svangerskapet blir lagrene for viktige næringsstoffer fylt opp. Et for tidlig født barn har ikke slike lagre. Bare det å suge kan være en stor påkjenning for barnet. Magesekken kan ikke ta imot store mengder føde. Premature barn må derfor ha mindre, men langt hyppigere måltider enn barn født etter fullgått svangerskap. Det kan bli nødvendig å legge ned en tynn plastsonde i magesekken hvis barnet er for svakt til å spise selv.

Den beste føden et for tidlig født barn kan få, er morsmelk. Men det kan bli nødvendig i enkelte tilfeller å gi barnet sukker, fett, proteiner og andre viktige næringsstoffer direkte inn i en blodåre. Et prematurt barn trenger ekstra tilskudd av vitaminer, jern og protein i større mengder og lengre tid enn andre barn.

Gulsott forekommer hyppigere hos premature, og hjernen blir raskere skadet ved forhøyd bilirubinnivå. Barnelegene setter derfor tidlig i gang behandling for å forebygge gulsott hos premature barn.

Den perinatale dødelighet er større jo mindre barnet er. Cirka 50–60 % av de perinatale dødsfallene rammer de for tidlig fødte barna. De fleste dødsfallene skjer i løpet av det første levedøgnet. Døden kan hos de aller minste skyldes ren umodenhet, oftest skyldes den sviktende åndedrett; et mindre antall dødsfall skyldes misdannelser og følger av fødselsskader. Etter første leveuke er den viktigste dødsårsaken infeksjoner (lungebetennelse, blodforgiftning).

Et for tidlig født barn trenger, alt etter hvor mye for tidlig født det er, intens overvåking og spesialpleie. I dag klarer de fleste av de for tidlig fødte barna seg og tar igjen sine jevnaldrende i vekst og utvikling. Det krever mye av pleiepersonalet og ikke minst av foreldrene å ha ansvaret for et prematurt barn.

• graviditet
• fødsel
• spedbarn
• prematur fødsel