gastritt

Gastritt, magekatarr, betegner en betennelse i magesekkens slimhinne.

Faktaboks

uttale:
gastrˈitt
etymologi:
av gresk gaster, ‘mage’, og -itis, ‘betennelse’
også kjent som:

magekatarr

Begrepet brukes ofte upresist om dyspepsiplager som svie, brenning og ubehag i mellomgulvet, men egentlig er det en diagnose som krever mikroskopisk undersøkelse av magesekkslimhinnen.

Akutt gastritt

Akutt gastritt kan oppstå på grunn av akutt irritasjon, for eksempel på grunn av alkohol, sterke krydder eller irriterende medikamenter. Dette gir hevelse og rødhet, små sår eller punktblødninger i slimhinnen, og kan kanskje utvikle seg videre til magesår.

Kronisk gastritt

Kronisk gastritt oppstår ved langvarig påvirkning, slik som hos pasienter med bakterien Helicobacter pylori i mageslimhinnen (type B-gastritt). Hos andre ser det ut til at det er en såkalt «autoimmun» reaksjon som er ansvarlig, altså en sykdomstilstand der det er kroppens eget immunforsvar som angriper mageslimhinnen (type A-gastritt).

Kronisk gastritt karakteriseres av ansamling av hvite blodceller (lymfocytter) i slimhinnen, og gradvis ødeleggelse av kjertelstrukturer. Dette gjør at blant annet syresekresjonen vil svekkes og opphøre. Intrinsic factor er et stoff som også produseres i mageslimhinnen, og mangel på dette stoffet kan føre til pernisiøs anemi med manglende opptak av vitamin B 12.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg