Gastritt, magekatarr, betegner en betennelse i magesekkens slimhinne.

Begrepet brukes ofte upresist om dyspepsiplager (sviing, brenning og ubehag i mellomgulvet), men egentlig er det en diagnose som krever mikroskopisk undersøkelse av magesekkslimhinnen.

Akutt gastritt kan oppstå på grunn av akutt irritasjon, for eksempel på grunn av alkohol, sterke krydder eller irriterende medikamenter. Dette gir hevelse og rødhet, små sår eller punktblødninger i slimhinnen, og kan kanskje utvikle seg videre til magesår.

Kronisk gastritt oppstår ved langvarig påvirkning, slik som hos pasienter med bakterien Helicobacter pylori i mageslimhinnen (type A-gastritt). Hos andre ser det ut til at det er en såkalt «autoimmun» reaksjon som er ansvarlig, altså en sykdomstilstand der det er kroppens eget immunforsvar som angriper mageslimhinnen (type B-gastritt).

Kronisk gastritt karakteriseres av ansamling av hvite blodceller (lymfocytter) i slimhinnen, og gradvis ødeleggelse av kjertelstrukturer. Dette gjør at blant annet syresekresjonen vil svekkes og opphøre. Intrinsic factor er et stoff som også produseres i mageslimhinnnen, og mangel på dette stoffet kan føre til pernisiøs anemi med manglende opptak av vitamin B12.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.