Helicobacter pylori, gramnegativ spiralformet bakterie som lever på overflaten av slimhinnen i magesekken og øvre del av tarmen. Bakterien lever mellom foldene til de magesyreproduserende cellene, men klarer seg godt i dette uvennlige miljøet fordi den nøytraliserer magesyren ved hjelp av kraftig produksjon av enzymet urease. Bakterien vokser langsomt og krever en spesiell mikroaerob atmosfære for å vokse. Den ble påvist ved mikroskopi for over 50 år siden, men ble første gang dyrket i 1983.

Denne bakterien koloniserer store deler av befolkningen; ca. 30–40 % i Norge er bærere. Forekomsten av Helicobacter pylori er høyest i befolkningsgrupper med lav sosioøkonomisk status.

Bakterien er ikke nødvendigvis farlig for mennesker, men de har vansker med å kvitte seg med den der den lever tett inntil cellene. Tilstedeværelsen av bakterien induserer en kraftig irritasjon (betennelse pga. immunrespons) dypt i slimhinnen. Dette kan hos disponerte individer føre til gastritt (magekatarr) og sår i tolvfingtertarmen (ulcus duodeni) og magesår (ulcus ventriculi). De fleste bærere av Helicobacter pylori har allikevel ingen merkbare symptomer.

Tilstedeværelse av Helicobacter pylori er også en risikofaktor for utvikling av kreft i magesekken.

Helicobacter pylori påvises ved dyrkning av biopsi tatt ved gastroskopi, der slimhinnen i magesekken inspiseres med fiberoptikk. Ved tegn til magesår kan man også påvise aktivitet av enzymet urease fra Helicobacter pylori ved en «pusteprøve». Pasienten inntar da en liten mengde radioaktivt urea, som ved tilstedeværelse av Helicobacter pylori nedbrytes av enzymet urease i magesekken. Det radioaktivt merkede sluttproduktet, karbondioksid, fraktes til lungene og kan påvises ved utpusting etter få minutter.

På grunn av sammenhengen mellom Helicobacter pylori og magekatarr og -sår behandles disse sykdommene i dag med antibiotika (amoxicillin, metronidazol og vismut, eventuelt klaritromycin) kombinert med syrehemmende medikamenter. Behandlingen har vanligvis god effekt, med en viss sannsynlighet for at infeksjonen/plagene gjenoppstår.

Foreslå endring

Kommentarer

24. november 2010 skrev Inge Lindseth

Det bør forklares hvorfor syrehemmende medikamenter brukes.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.