Gastroøsofageal refluks, lekkasje av mageinnhold opp i spiserøret. Dette dreier seg vanligvis om en sur væske der eventuelle fødemidler er blandet med saltsyre og andre sekreter fra magesekken. Magesekkens slimhinne er konstruert for å tåle denne påkjenningen, men det er ikke spiserøret. Vanligvis blir det imidlertid beskyttet mot mageinnholdet ved øvre magemunn, cardia. Dette er en ringformet lukkemuskel som skiller spiserøret fra magesekken. Muskelen får hjelp av mellomgulvet, som bidrar til å klemme igjen åpningen, og av den vinkelen som dannes der spiserøret passerer gjennom mellomgulvet. Dersom en eller flere av disse mekanismene svikter, eller hvis trykket på undersiden av lukkemekanismen blir for høyt, vil det oppstå lekkasje. Trykkøkning forekommer hvis man bruker for trange klær, ved graviditet, eller akutt hvis man f.eks. bøyer seg fremover og løfter tungt. Ved spiserørsbrokk er noe av mageslimhinnen glidd på oversiden av lukkemekanismen. Dette vil også kunne bidra til refluks.

Symptomene på en slik refluks varierer sterkt, og noe refluks forekommer normalt hos alle. Reflukssykdom avgrenses til pasienter som har betydelige plager av tilstanden, først og fremst i form av sure oppstøt, brystbrann/kardialgi og kvalme. Hvis tilstanden varer ved, vil det også kunne oppstå øsofagitt med betennelse eller til og med sårdannelse nederst i spiserøret.

Behandlingen består dels i forebyggelse av lekkasjen (vektreduksjon, løse klær, skrått sengeleie om natten, unngå sene, store kveldsmåltider), dels syrehemmende medikasjon, for å redusere syrekonsentrasjonen i det som lekker opp. Høye doser over lang tid kan være nødvendig hos noen pasienter. Kirurgisk behandling kan også være et alternativ, dersom en ikke kommer til målet med medikamenter. Inngrepet består i å forsterke lukkemekanismen mellom magesekk og spiserør (fundoplikasjon).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.