Generalisert angstlidelse, kronisk lidelse preget av vedvarende angst, spenning og bekymring for dagliglivets små hendelser og gjøremål sammen med en rekke symptomer på denne indre uroen og spenningen slik som kroppslig ubehag, urolig hjerte, svimmelhet, anspenthet, smerter i kroppen, på vakt-holdning, følelse av å kunne svime av, økt irritabilitet, søvnproblemer og konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. Angsten er diffus og ikke bare knyttet til bestemte situasjoner som ved fobier. To prosent av den norske befolkningen anslås å ha en generalisert angstlidelse.

Mange med generalisert angstlidelse har vært engstelige allerede fra barnsben av, og har hatt oppvekstforhold som har medført utilstrekkelig læring av effektive mestringsstrategier ved stress og belastninger. Generalisert angst kan utløses av legemlig sykdom og kroniske belastninger i ekteskap og arbeid. Tidligere erfaring kan gjøre at selvfølelsen er lav. Når det opptrer belastninger, fører automatiske negative tanker om en selv og situasjonen både til angst og vedlikeholdelse av denne. Slike reaksjonsmønstre kan forsterkes av en arvelig disposisjon. Hos noen begynner generalisert angst med en panikklidelse som blir kronisk.

Lidelsen begynner oftest i 20-årsalderen. Kvinner rammes oftere enn menn. Symptomene kan gå i bølger avhengig av livssituasjon og påkjenninger. Den økte muskelspenningen kan gi smerter og for eksempel fibromyalgi. Anspenthet og konsentrasjonsproblemer kan medføre yrkesmessig svikt. Den økte hjerte- og karaktiviteten kan ubehandlet føre til legemlige komplikasjoner over år. Depresjoner er vanlig som tilleggsproblem, og overforbruk av alkohol og smertestillende midler kan forekomme som en konsekvens av lidelsen. Generalisert angst kan også sees som ledd i andre psykiske lidelser.

Samtalebehandling vil oftest fokusere på endring av feilaktige tenke- og handlemåter (kognitiv psykoterapi). Beroligende midler (benzodiazepiner som valium eller vival) er ofte effektive, men kan hos noen skape problemer i form av avhengighet og behov for økende doser. Ved lengre tids behandling vil man derfor oftere velge andre medikamenter som for eksempel SSRI (antidepressiva). Ubehandlet vil de fleste fortsette å ha noe symptomer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.