Fibromyalgi, utbredt smertetilstand i muskler og senefester, med ømme punkter på karakteristiske steder, som utløser en kraftig smertefølelse ved trykk. Plagene er ofte betydelige, men sykdommen er ikke alvorlig på den måten at indre organer kan skades eller det skjer varige strukturforandringer i ledd, slik som for eksempel ved leddgikt.

Betegnelsen fibrositt har også vært brukt, men bør ikke brukes fordi det ikke er holdepunkter for betennelse i bindevev eller muskelatur. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler har heller ingen effekt ved fibromyalgi.

Tilstanden er langt vanligere hos kvinner enn hos menn. I enkelte materialer er forekomsten så høy som innpå 10 % hos kvinner.

Symptomer er smerter i muskler og senefester, med ømme punkter på en rekke karakteristiske steder. I tillegg forekommer slapphet, økt tretthet og nedsatt arbeidsevne. Noen har tendens til angst og depresjon. Det er vanlig med endringer i søvnmønsteret, og pasientene våkner om morgenen uten å føle seg uthvilte. Ikke få fryser lettere enn normalt på hendene, som blir vekslende hvite, røde og blå når de utsettes for kulde.

Pasientene beskriver gjerne sine smerter som nesten konstante, verkende eller brennende. Når det trykkes på de karakteristiske ømme punkter, utløses en skjærende smerte som brer seg utover. De ømme punktene benevnes ofte som «tender points» eller «trigger points». De finnes på begge sider av kroppen, og pasienten kjenner ikke til dem på forhånd. En rekke slike punkter kan finnes. Det er normale laboratorie- og røntgenfunn. Ikke sjelden er tilstanden forbundet med mageplager som skyldes smertefulle sammentrekninger av tykktarmen (colon irritabile).

Tendensen til kalde, røde fingrer og tykktarmsplagene kan tyde på at det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystem er affisert. Det er også funnet forandringer i enkelte overføringsstoffer (transmittor-substanser) i nervesystemet. Forandringer i musklenes stoffskifte er påvist. Felles for de forandringer som er nevnt, er at man ikke vet om de kommer på grunn av sykdommen, eller om de er med på å forårsake denne.

Sykdommen regnes ikke som psykisk sykdom, selv om psykiske symptomer kan være med på å prege sykdomsbildet, og psykiske påkjenninger kan medvirke til å utløse sykdommen hos disponerte individer. Det er muligens en viss arvelig komponent.

Det er mulig at det er ulike undergrupper av fibromyalgi. I alle tilfeller må det utelukkes at det foreligger noen annen sykdom som kan gi lignende symptomer, såkalt sekundær fibromyalgi. Ved belastningssykdommer er ofte plagene mer lokaliserte. Dette gjelder også ved skade, forstrekninger og ved smerter på grunn av gale arbeidsstillinger og slitasjegikt.

Betennelsesaktige revmatiske sykdommer som leddgikt, og særlig Bekhterevs sykdom, kan gi fibromyalgilignende plager, men da finnes andre typiske symptomer i tillegg.

Behandlingen av fibromyalgi er ofte vanskelig, og den må alltid være et samarbeidsprosjekt mellom pasient og behandlingsteam, for forskjellige behandlingsformer kan bli aktuelle. Pasienten må selv endre en eventuelt stressende livssituasjon. Det er noen som oppfatter fibromyalgi som protestreaksjon fra kropp og sjel på for mye stress og press.

Det kan være aktuelt å bruke ulike typer analgetika, først og fremst paracetamol. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) har ingen dokumentert effekt. Tricykliske antidepressiva kan brukes om kvelden og har i enkelte undersøkelser vist effekt på søvnforstyrrelser og smerter.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.