Glukosamin er et middel som brukes i behandling av slitasjegikt (artrose). Kroppen har også evne til å lage glukosamin selv. Dette gjøres ved at en aminogruppe festes på et glukosemolekyl. Glukosamin brukes som et betennelsesdempende middel, men dokumentasjon på virkning hos mennesker er dårlig.
Proteoglykaner er viktige bestanddeler i brusk rundt ledd. Hos mennesker med slitasjegikt brytes brusken i leddet ned. Denne nedbrytningen fører til økt leddfriksjon og smerte. Glukosamin har vist seg å kunne forhindre nedbrytning av brusk hos dyr. Denne effekten hos dyr kan antakeligvis forklares ut fra at tilførsel av glukosamin øker dannelsen av proteoglykaner. Virkningsmekanismen for hvordan glukosamin øker dannelsen av brusk eller hemmer nedbrytningen av den, er ikke fullstendig kartlagt.
I preparater finnes glukosamin som glukosaminsulfat. Noen forskere mener at sulfat-delen av glukosaminsulfat er viktig for dannelse av brusk. Dette kan muligens forklare hvorfor glukosaminsulfat kan virke bedre enn andre former av glukosamin, som glukosaminhydroklorid eller N-acetyl-glukosamin. Glukosamin reduserer også mengden av enkelte stoffer som fører til betennelse (pro-inflammatoriske forbindelser).
Glukosamin brukes i behandling av lett til moderat slitasjegikt. Det finnes reseptfritt i form av tabletter og kapsler, og reseptbelagt som tabletter, kapsler og pulver til mikstur. Glukosamin finnes også som kosttilskudd.
De vanligste bivirkningene ved bruk av glukosamin er magesmerter, diaré, kvalme og forstoppelse.
Glukosamin kan øke blodsukkeret. Pasienter med diabetes bør derfor være forsiktig ved bruk av glukosamin. Ettersom glukosamin utvinnes fra skalldyr, bør det ikke gis til pasienter med skalldyrallergi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.